Den militære profesjon etter innføring av utdanningsreformen: En kvantitativ undersøkelse av Sjøkrigsskolekadettens motivasjon og maktutøvelse

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvilke endringer det er i Sjøkrigsskolekadettens militære profesjon etter innføring av ny utdanningsreform. De endringene som utdanningsreformen medfører er blant annet lønnsreduksjon, endring i profesjonsbyggingsåret, mer sivil rettet skolegang og at rekrutteringen i hovedsak skal være fra videregående skole eller førstegangstjenesten. Den militære profesjonen måles gjennom aspektet motivasjon til profesjonen, herunder motivasjonskategoriene institusjonell, yrkesmessig og postmoderne. I tillegg undersøkes utøvelsen av den militære profesjon gjennom sosial makt, hvorav referansemakten er Forsvarets foretrukne maktutøvelse i henhold til Forsvarets fellesoperative doktrine (2007). De ovennevnte motivasjonskategorier og sosial makt er søkt identifisert gjennom å måle Sjøkrigsskolekadetter på ny utdanningsreform og den gamle ordningen. Studien er gjennomført med bruk av kvantitativ metode og en spørreundersøkelse med påstander om kadettenes motivasjon til profesjonen og deres maktutøvelse. Resultatene i denne studien viser ingen signifikante endringer i motivasjonskategoriene institusjonell, yrkesmessig eller postmoderne mellom Sjøkrigsskolekadettene på ny utdanningsreform og den gamle ordningen. To av de mest interessante funnene er at kadettene på ny utdanningsreform viser signifikant redusert lønnsmessig motivasjoner og signifikant økning i utøvelsen av referansemakten av den militære profesjon sammenlignet med Sjøkrigsskolekadettene på den gamle ordningen

Similar works

This paper was published in NORA - Norwegian Open Research Archives.

Having an issue?

Is data on this page outdated, violates copyrights or anything else? Report the problem now and we will take corresponding actions after reviewing your request.