Sangskriving, ungdom og identitet. Hvordan kan sangskriving som lavterskeltilbud med ungdom på fritidsklubb brukes for å styrke identitet og relasjon?

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggSammendrag - Denne avhandlingen utforsker hvordan sangskriving tilbudt som et lavterskeltilbud på en fritidsklubb for ungdom, kan virke som en katalysator for identitetsutvikling og relasjonsbygging. Studien bygger på et tjueto-ukers empirisk arbeid ved to fritidsklubber i Oslo, lokalisert i henholdsvis Bydel Nordstrand og Bydel Gamle Oslo. Gjennom en kvalitativ tilnærming undersøker oppgaven hvordan tre ungdommer bruker sangskriving til å styrke identitet og relasjon, og hvilken rolle dette spiller for deres forståelse av seg selv og samhandling med andre. Oppgaven peker på ulike aspekter som roller, forventninger, medvirking, tilpassing og anerkjennelse, og drøfter hvordan samtale kan være et verktøy for å forenkle sangskrivingsprosessen. Resultatene av studien antyder en potensiell styrking av både identitet og relasjon gjennom et lavterskel sangskrivingstilbud. Denne styrken kommer frem i både sitatene og funnene i oppgaven gjennom en praksis preget av inkludering og anerkjennelse, tilpasning av sangskrivingen til hver ungdom og muligheten for brukermedvirking. Stikkord: Musikkterapi, ungdom, fritidsklubb, identitet, sangskriving, relasjonelt perspektiv, humanistisk perspektiv, relasjonsbyggingAbstract - This thesis explores how songwriting, offered as a low-threshold activity at a youth leisure club, can act as a catalyst for identity development and relationship building. The study is based on a twenty two-week empirical investigation conducted at two leisure clubs in Oslo, situated respectively in the districts of Nordstrand and Gamle Oslo. Employing a qualitative approach, the research examines how three distinct adolescents utilize songwriting to fortify their identity and relationships, and the significance of this process in developing their self-conception and interactions with others. The thesis addresses various aspects including roles, expectations, participation, adaptation, and acknowledgment, and discusses how dialogue can facilitate the songwriting process. The findings suggest a potential enhancement of both identity and relationships through a low-threshold songwriting initiative. This enhancement is evidenced in both the quotations and the findings of the thesis, illustrating a practice characterized by inclusivity and recognition, adaptation of songwriting to each adolescent, and the opportunity for user participation. Keywords: Music therapy, adolescents, leisure club, identity, songwriting, relational perspective, humanistic perspective, relationship buildin

Norges musikkhøgskoles historieprosjekt. Sluttrapport

Norges musikkhøgskoles historieprosjekt ble initiert og etablert av rektoratet ved Norges musikkhøgskole og styret i Lindemans Legat i fellesskap. Dets overordnede mål har vært å få frem forsking om, og dokumentasjon av, Musikkonservatoriet i Oslos og NMHs tilblivelse, utvikling og virksomhet, samt se dette i relasjon til kultur- og musikk-utdanningshistorien generelt, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har vært aktivt fra desember 2017 til juni 2024. Denne sluttrapporten søker å gi oversikt over prosjektets målsetninger, virksomhet og resultater. Prosjektets virksomhet har vært omfattende og dets resultater mange, men det har likevel ikke vært mulig å dokumentere og undersøke alle aspekter ved Musikkhøgskolens historie, forhistorie og bredere utdannings- og kulturhistoriske kontekst. Målet er at sluttrapporten og dens vedlegg kan være en ressurs for fremtidige forskere som ønsker å plukke opp tråden og fortsette utforskingen av norsk musikkutdanningshistorie. Rapporten består avtre deler og tre vedlegg. I den førstedelen gis det en oversikt over prosjektets bakgrunn og gjennomføring samt forskningsetiske overveielser. I den andre delen gis det en oversikt over de enkelte delprosjektene gjennomført som del av historieprosjektet av en rekke forskjellige prosjektdeltakere. I den tredje og avsluttende delen av rapporten skisseres noen forslag til mulige veier videre. Som vedlegg til rapporten liggeroversikter over 1. presentasjoner av historieprosjektet i prosjektperioden 2. publikasjoner fra historieprosjektet 3. annen relevant litteratur om norsk høyere musikkutdanningshistorie Sluttrapporten er ført i pennen av prosjektleder Bjørnar Utne-Reitan. Prosjektets styringsgruppe har lest utkast til rapporten og bidratt med innspill og presiseringer. Rapporten er sluttført i mai 2024 og legges frem for NMHs og LLegs styrer i juni 2024

«Mellom det kjente og det ukjente»

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Komposisjon

Musikkterapi i helsetjenester for psykisk helse og avhengighet. En etableringshåndbok

Denne utgivelsen er kun digital. - 2. utgaveMusikkterapi i helsetjenester for psykisk helse og avhengighet. En etableringshåndbok. Etableringshåndboka henvender seg til musikkterapeuter, studenter, ledere og beslutningstakere som ønsker konkret hjelp og praktisk informasjon om hvordan iverksette og gjennomføre musikkterapi i helsetjenestene. Mange mennesker med utfordringer knyttet til psykisk helse og avhengighet har stor nytte og glede av musikkterapi. Forskning og en rekke erfaringsrapporter dokumenterer at musikkterapi bidrar positivt og motiverende i en bedringsprosess. Dette betyr at musikkterapi i dag anbefales i flere av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer innen avhengighet og psykisk helse, og er en viktig del av medikamentfri og tverrfaglig behandling. Stadig flere personer med utfordringer knyttet til psykisk helse og avhengighet får i dag tilbud om musikkterapi. Likevel er det for mange helsetjenester som ikke tilbyr musikkterapi som del av sine tverrfaglige tilbud. Det vil si at mange pasienter og brukere ikke får mulighet til å velge musikkterapi som del av sin behandling. I denne etableringshåndboka bidrar forfatterne med oppdatert kunnskap og praktiske råd og tips til hvordan forankre, iverksette og implementere musikkterapi i helsetjenestene. Etableringshåndboka er solid forankret i det Nasjonale nettverket for musikkterapi – rus og psykisk helse, et nettverk etablert i 2010. Dette nettverket arbeider for å sikre at musikkterapi blir et tilgjengelig og reelt tilbud for brukere av rushelsetjenester og psykiske helsetjenester. Håndboka er et samarbeid mellom CREMAH (Senter for forskning i musikk og helse ved Norges musikkhøgskole), Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) og Universitet i Innlandet (INN). Etableringshåndboka er basert på en idé av Torhild Kielland, seksjonsleder ved INN, seksjon for Psykisk helse og rehabilitering, tidligere rådgiver i RHO. Ansvarlig for utgivelsen er Norges musikkhøgskole, ved CREMAH.publishedVersio

To sing reality. Singing as ethical demand and public political discourse

Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2024 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2024Sammendrag. - Denne avhandlingen utforsker etiske og politiske implikasjoner ved å synge. Jeg tar utgangspunkt i erfaringen av at noe prekært skjer når jeg synger: at noe står på spill, at noe blir både etablert, destabilisert og konstituert, samtidig, og som fordrer noe av meg – en virkelighet jeg er nedsenket i, adresserer og endrer gjennom stemmebruk. Jeg utforsker dette prekære i utøvelsen i lys av det overordnede forskningsspørsmålet: Hva er de etiske og politiske implikasjonene i sang? Avhandlingen består av fem kapitler: Det første kapitlet introduserer hovedtemaene – sang, etikk og politikk – og presenterer et utvalg av sentrale eksisterende perspektiv (Platon, Aristoteles, Adorno, Goehr, Street), konsertene i prosjektet, hypotesene og forskningsspørsmålene. Det andre kapitlet er en teoretisk kontekstualisering av avhandlingen. Først i lys av den performative vendingen i kvalitativ og kunstbasert forskning (Schechner, Small, Fischer-Lichte, Borgdorff, Crispin), så gjennom en presentasjon og vurdering av det teoretiske rammeverket som jeg utforsker min egen sangutøvelse gjennom: etikk (Løgstrup, Jonas), offentlighetsteori (Habermas, Rancière, Goehr, Street) og semiotikk (Kristeva, Barthes, Adorno, Rolvsjord). Det tredje kapitlet er en metodologisk kontekstualisering av avhandlingen. Først posisjonerer jeg avhandlingen i relasjon til pågående diskusjoner om forskning basert på kunst og artistic research (Leavy, Borgdorff, Crispin, Daykin, Kirkkopelto). Deretter drøfter jeg case study som måte å nærme meg min egen sangutøvelse på (Flyvbjerg). Til slutt presenteres de tre konsertproduksjonene som utgjør studiens cases – Weihnachtsoratorium av J.S. Bach, en operakonsert med standard operarepertoar av G.F. Händel, W.A. Mozart og R. Wagner, og Kindertotenlieder by G. Mahler – i tillegg til en presentasjon av gruppeintervjuene, diskusjon av forskningsetikk og et sammendrag av analyseprosessen. Det fjerde kapitlet består av analysen av konsertene og de fem intervjuene av gruppene som var til stede i publikum. Diskusjonen i det femte kapitlet er en videreutvikling av analysen gjennom drøfting av hva etisk fordring og den offentlige sfære kan bety i forbindelse med sang. Det korte svaret er at sang eksponerer sangerens og publikums felles menneskelighet og grunnvilkår. På grunnlag av analysen av tre hovedkategorier som knyttes til det teoretiske rammeverket, diskuterer jeg hvordan den pågående overgangen mellom lyd og ord skjer som etisk fordring og deltakelse i offentlig politisk diskurs, og konstituerer subjekt og mening gjennom sangens destabilisering og re-etablering av symbolsk virkelighet. Hovedhensikten med avhandlingen har vært å utforske etiske og politiske implikasjoner i sanghandlingen. Tydeliggjøringen av utøvers og publikums felles menneskelighet gjennom sanghendelsens interaksjon, kan bidra til en teoretisk og metodologisk legitimering av sang som deltakelse i etisk-politisk diskurs i det offentlige rom, utvide tradisjonelle måter å forstå hva slik deltakelse kan være, og gi grunnlag for en forståelse av kunstnerisk ekspertise der bevissthet om denne deltakelsen er grunnleggende for praksisen.Summary. - This thesis explores the nature and extent of the ethical and political implications of the act of singing. I take as a point of departure the experience of urgency when singing: the experience that something is at stake, that something is at once established, destroyed and constituted, and demands something of me – a reality which I am immersed in, address and change through the use of voice. I explore this performative urgency by asking the overarching research question: What are the ethical and political implications of singing? The thesis is presented in five chapters: The first serves as an introduction to the main topics – singing, ethics and politics – presenting a selection of key existing perspectives (Plato, Aristotle, Adorno, Goehr, Street), the music performances of the study, the hypotheses and the research questions. The second provides a theoretical contextualization of the study, first concerning the performative turn in the humanities and performance practice (Schechner, Small, Fischer-Lichte, Borgdorff, Crispin), followed by a presentation and assessment of the theoretical framework and concepts with which I explore my own singing performance: ethics (Løgstrup, Jonas), the public sphere (Habermas, Rancière, Goehr, Street) and semiotics (Kristeva, Barthes, Adorno, Rolvsjord). The third chapter provides a methodological contextualization of the study in relation to current discussions of arts-based research and artistic research (Leavy, Borgdorff, Crispin, Daykin, Kirkkopelto), followed by an assessment of case study as an approach to my own singing performance (Flyvbjerg). Finally, the chapter presents the three concert productions that constitute the cases of the study – Weihnachtsoratorium by J. S. Bach, an opera recital with mainstream opera repertoire by G. F. Händel, W. A. Mozart and R. Wagner, and Kindertotenlieder by G. Mahler – as well as a presentation of the group interviews, discussions concerning research ethics and an overview of the process of analysis. The fourth chapter provides the analysis of the concerts and the five interviews of two groups attending them. The discussion in the fifth chapter assesses what ethical responsibility and the public sphere mean in relation to singing. The short answer is that singing exposes the shared humanity of singer and audience. Based on an analysis of three main categories pertaining to the presented interpretive framework, I discuss how the ongoing transition between sound and word manifests as both ethical demand and public political discourse, constituting subject and meaning. The main objective of the thesis is the exploration of the ethical and political implications of the act of singing. The exposure of the shared humanity of performer and audience inherent in singing can contribute to the theoretical and methodological legitimation of singing as participation in ethical-political discourse in the public sphere, widening conventional views concerning what constitutes such participation and suggesting a notion of artistic expertise in which the awareness of such a participation is integral to artistic practice.publishedVersio

Tangenter. Pianister om pianister : essays

Pianister vokser ikke på trær. Langt ifra. De oppdager kanskje dette store, litt imponerende instrumentet når de er små, leker seg med lydene og mulighetene, før de plukkes opp av en annen pianist, en som kan spille og som viser dem hvordan det kan brukes. Selv om det finnes helt selvlærte pianister har de fleste på ett eller annet tidspunkt gått hos en lærer, gjerne for individuell undervisning. Slik opprettholdes den kunnskapsoverføringen som har preget musikkopplæring i hundrevis av år, mester-svenn-tradisjonen. Ved å gå i lære hos hverandre, videreføres både tekniske praksiser og estetiske holdninger. Slik er store deler av klaverhistorien bygget. I matematikken er en tangent en linje som berører en sirkel eller en kurve i et punkt. På klaveret er tangenten «knappen» pianisten berører for å lage lyd. Begge betydningene handler om berøring, om møter. Denne boken tar for seg møter mellom norske pianister og forsøker å belyse hvordan disse møtene har preget utøversituasjonen i Norge i dag. Boken består av åtte tekster fra Jorunn Marie Bratlie, Ingrid Røynesdal, Magnus Andersson, Einar Steen-Nøkleberg, Olaf Eggestad, Eyolf Dale, Håvard Gimse og Ellen Ugelvik. De snakker med eller skriver om henholdsvis Liv Glaser, Jens Harald Bratlie, Håkon Austbø, Eva Knardahl, Robert Riefling, Misha Alperin, Jiří Hlinka, og til slutt skriver Ellen Ugelvik om Klaveret. Boken utgis av Norges musikkhøgskole i forbindelse med 50-årsjubileumsåret 2023.publishedVersio

“Music therapist and musician – Five perspectives on authenticity in the dual role”.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag - Denne studien omhandler autentisitet i dobbeltrollen som musiker og musikkterapeut. Ved å analysere fem separate semistrukturerte forskningsintervjuer av musikkterapeuter som også har erfaring som utøvende musikere, belyser oppgaven hvordan disse informantene tenker rundt autentisitet, i og på tvers av deres to roller som musikkterapeuter og musikere. Gjennom en kvalitativ tematisk analyse av intervjuene, forankret i hermeneutikk, med inspirasjon fra fenomenologien, identifiserer studien muligheter og utfordringer med forbundet med autentisitet i dobbeltrollen, og diskuterer disse i lys av humanistiske, ressursorienterte, relasjonelle og etiske teoriperspektiver. Studien finner at autentisitet i dobbeltrollen gir muligheter for positive meningsopplevelser for både terapeut og klient i musikkterapi. For at musikkterapeuten skal bringe musikerrollen inn i terapeutrollen på en etisk forsvarlig måte må imidlertid musikkterapeuten ha oversikt over og ta hensyn til fallgruver og utfordringer forbundet med dette. Studiens funn har implikasjoner for fremtidige musikkterapeuter som står i samme profesjonsdualitet, og bidrar med ny kunnskap som bør vies større oppmerksomhet i musikkterapiutdannelsenAbstract - “Music therapist and musician – Five perspectives on authenticity in the dual role”. This study deals with authenticity in the dual role of musician and music therapist. By analyzing five separate semi-structured research interviews of music therapists who also have experience as performing musicians, the thesis illuminates how these informants think about authenticity, in and across their two roles as music therapists and musicians. Through a qualitative thematic analysis of the interviews, rooted in hermeneutics, with inspiration from phenomenology, the study identifies opportunities and challenges associated with authenticity in the dual role, and discusses these in the light of humanistic, resource-oriented, relational and ethical theoretical perspectives. The study finds that authenticity in the dual role provides opportunities for positive meaningful experiences for both therapist and client in music therapy. However, in order for the music therapist to bring the musician role into the therapist role in an ethically sound manner, the music therapist must have an overview of and take into account the pitfalls and challenges associated with this. The study's findings have implications for future music therapists who are in the same professional duality, and contributes with new knowledge that should be given greater attention in music therapy education

Gruppemusikkterapi i et lavterskeltilbud innen psykisk helse. En kvalitativ intervjuundersøkelse

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggDenne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse med hensikt å utforske hvilken rolle gruppemusikkterapi kan ha i et lavterskeltilbud innen psykisk helse. Datainnsamling har blitt gjort gjennom semistrukturerte intervjuer av to ansatte som også har vært deltakere i musikkterapigrupper. Det har blitt foretatt en tematisk analyse, og resultatene drøftes opp mot relevant teori. Resultat fra analysen viser at gruppemusikkterapi kan være egnet for å senke terskelen for deltakelse i en bred og variert målgruppe. Spesielt peker studiens funn på hvilket potensiale gruppemusikkterapi har for å møte behov hos de som kan ha vanskeligheter med å delta på andre aktiviteter i lavterskeltilbud. Gode forberedelser i form av blant annet individuelle samtaler åpner muligheter for utvikling av gruppesamhold og deltakeres medvirkning. Studien forteller også at gruppemusikkterapi kan bidra til ansattes støttespilleres opplevelse av likeverd i relasjon til målgruppedeltakere. For ansatte støttespillere kan deltakelse i gruppemusikkterapi på et personlig plan bidra til gevinster som her-og-nå-opplevelser og meningsfullt avbrekk fra arbeidshverdagen, men også opplevelser av å være sårbare. Emeord: musikkterapi, gruppemusikkterapi, lavterskel, psykisk helse, ressursorientert, deltakelse, recovery, ansatte støttespillereAbstract - This master thesis is a qualitative study with the intention of exploring what role group music therapy can have in a low-thershold mental health service. Data collection has been done through semi-structured interviews of two employees who have also been participants in music therapy groups. A thematic analysis has been carried out, and the results are discussed against relevant theory. Results from the analysis show that group music therapy can be suitable for lowering the threshold for participation in a broad and varied target group. The study's findings point particularly to group music therapy’s potential for meeting the needs of those who may have difficulties participating in other activities in low-threshold services. Preparation in the form of individual conversations creates opportunities for the development of group cohesion and participant involvement. The study also points to participating employees experienced equality in the relationship with target group participants. For employees, participation in group music therapy can on a personal level contribute to here-and-now experiences and a meaningful break from everyday work, but also experiences of being vulnerable. Keywords: music therapy, group music therapy, low-threshold services, mental health, resource-oriented, participation, recovery, participating employee

"Crossing the first threshold"

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi. - Inneholder vedleggDenne masteroppgaven tar for seg tre musikkterapeuters refleksjoner over deltakelsesbegrepet og hvordan de tilrettelegger for det. Musikkterapeutene jobber på hvert sitt felt: barn på spesialskole, ungdom tilknyttet barnevernet, og eldre beboere ved langtidshjem. Musikkterapeutene jobber med både ene og gruppetimer. Formålet med studien har vært å utdype deltakelsesbegrepet, betrakte hvordan det påvirker musikkterapeutisk praksis og øke forståelse av hva deltakelse kan være i musikkterapeutisk perspektiv. Studien har en hermeneutisk og abduktiv tilnærming. Forskningen har et kvalitativt forskningsdesign og brukt semistrukturert intervju som metode for datainnsamling. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Resultatene fra analysen viser at informantene betrakter deltakelse som et aktivt valg og sosial prosess i et fellesskap. Deltakelsesprosessen tilbyr mestring, selvtillit, selvbevissthet, eierskap og medbestemmelse, og trygge relasjoner hvor deltakeren kan utfordres. Videre tilrettelegger informantene for deltakelse ved å ta utgangspunkt i deltakerens musikalske identitet, ressurser og oppmerksomhet. Resultatene fra analysen drøftes opp mot teori i lys av: Eksisterende deltakelsesdefinisjoner, deltakelsesaspekter, mestring, ressursorientert perspektiv, aktørskap, relasjonsteori og intersubjektivitet, empatiske teknikker, musikalsk identitet og musicking. Emneord: Musikkterapi, deltakelse, deltakere, aktiv/passiv, mestring, selvtillit, selvbevissthet, eierskap, medbestemmelseAbstract - This masters thesis explores three music therapists reflections about the term participation and how they make participation possible. The music therapists have different occupations: school for children with special needs, teenagers associated with child services, and elders living in a long-term care nursing home. The music therapists work in both one-to-one and group sessions. The purpose of this research has been to deepen the term participation, consider how it affects music therapeutic practice and broaden understanding of what participation entails in a music therapy perspective. The study has a hermeneutic and abductiv approach. It entails a qualitative research-design with semi-structured interview as method of research. The data was analysed through reflexive thematic analysis. Results from the analysis show that music therapists view participation as an active choice and a sosial prosess in a community. The participatory process offers efficacy, self-confidence, self-awareness, ownership and codetermination, and a safe relation where participitants can handle challenges. The music therapists make participation possible by basing activities around musical identity, resources and awareness. The results are discussed in light of theory, such as: Existing participation definitions, aspects of participation, efficacy, recourse-oriented perspective, agency, relational theory and intersubjectivity, empathic techniques, musical identity and musicking. Keywords: Music-therapy, participation, participants, active/passive, efficacy, selfconfidence, self-awareness, ownership, co-determinatio

…The glint of breakers far out at sea… : The problematic aspects with Fassung letzter Hand in the works of Ludvig Irgens-Jensen (1894–1969)

Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2024 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2024.Summary - …The glint of breakers far out at sea… The problematic aspects with Fassung letzter Hand in the works of Ludvig Irgens-Jensen (1894–1969). This philological research project has addressed the Norwegian composer Ludvig Irgens-Jensen’s works Piano Quintet (1926–27), Symphony in D minor (1942–52) and his Canto d’omággio (1950). The main objective for this philological research has first and foremost been to: •Produce new critical editions of the works for the Norwegian Musical Heritage Project. These editions will make the works more accessible for performances. The editions will thus contribute to create a base of knowledge and an interpretation method for an open and dynamic approach to the works, at a level of presentation that actively relates to the sources in a critical manner. But it has also been an important key result for the dissertation to: •Address the scholarly and theoretical basis for these editions and discuss how this is developed and experienced. In other words, to communicate relevant results and experiences within philological methods that are applicable in the critical editing of Irgens-Jensen’s works. These results will be passed on for their relevance for the future editing of Irgens-Jensen’s works, but also in relation to other philological research projects on other composers’ works. The methodological and theoretical approach originates from well-known text-critical and hermeneutic methods within music philology. Through a critical approach to the sources, the analyses produce new knowledge that moves far outside the national framework of this discipline. The research has given us an insight that has contributed to a richer understanding of the composer’s creative processes. Thus, we have also discovered that our tradition of performance is based on a limited and somewhat shallow understanding of this composer’s works. For how were his compositional projects received by his contemporaries, and what has actually been communicated to performers and audiences over the years? Methodologically, the thesis follows the main lines of modern music philology, as presented in the crossing point between a European and American tradition for musical editing. But in addition, the thesis also discusses relevant results for the fields of performance practice and music history. Through alternative source observations and critical analyses, the thesis discusses how conceptions of works, compositional processes and various attempts on revision comes to light in the composer’s works. New perspectives are revealed in the history of the work, which in turn complements our understanding of the composer’s total work production. In this way, the philological results also point further towards the field of historical research, where our traditional approach to this composer’s works can be discussed. The new critical editions that will be published in the wake of the dissertation can therefore contribute to a new, open and dynamic approach to the works. Such a process will give the performers a broader base of information and understanding of the work, as well as furnishing them with different choices and alternatives for future performances. Despite the fact that editions are temporary products, they help to enable different varieties of performances, rather than merely maintaining and continuing an uncritical tradition of the past. Performance and editing are thus part of an endless, unfinished process of ongoing investigation and dissemination. These editions will be presented in separate publications in line with the Norwegian Musical Heritage’s standards with a preface, work history, sheet music edition, technical source analyses, source evaluations, stemma/genealogy and critical commentary.Sammendrag … glimt av skavler langt der ute … En problematisering av Fassung letzter Hand i Ludvig Irgens-Jensens (1894–1969) verker Dette edisjonsfilologiske prosjektet har tatt utgangspunkt i Ludvig Irgens-Jensens Klaverkvintett (1926–27), og orkesterverkene Symfoni i d-moll (1942–57) og Canto d’omággio (1950). Hovedmålet for forskningsprosjektet er først og fremst: •å fremstille nye kritiske utgaver av verkene. Dette er utgaver som skal videreformidles og gjøres tilgjengelige slik at disse verkene omsider kan bli fremført i nye moderne utgaver. Dermed bidrar utgavene til å skape en kunnskapsbase og en tolkningsmetode for en åpen og dynamisk tilnærming til verkene, på et presentasjonsnivå som aktivt forholder seg til kildene. Men det har også vært et viktig delmål for avhandlingsarbeidet: •å drøfte det vitenskapsteoretiske grunnlaget for edisjonene, og se nærmere på hvordan dette utvikles og erfares. Med andre ord å videreformidle relevante erfaringer innen edisjonsfilologiske metoder som er gjeldende i den vitenskapelige editeringen av Irgens-Jensens verker. Den videreformidlede kunnskapen er relevant for editering av komponistens verker i fremtiden, men også i andre edisjonsfilologiske prosjekter på andre komponisters verker. Den metodiske og teoretiske tilnærmingen springer ut fra kjente tekstkritiske og hermeneutiske innfallvinkler innen edisjonsfilologien. Gjennom en kritisk tilnærming til kildene frembringer analysene ny viten som beveger seg langt utenfor denne fagdisiplinens tradisjonelle rammer. Forskningen har gitt oss et innsyn som har bidratt til en mer rikholdig forståelse av komponistens skapelsesprosesser. Dermed har vi også avdekket at vår fremføringstradisjon bygger på en begrenset og noe stivnet forståelse av denne komponistens verker. For hvordan ble hans kompositoriske prosjekter egentlig møtt i sin samtid, og hva har blitt formidlet til utøvere og publikum over årenes løp? Metodologisk følger avhandlingen hovedlinjene fra moderne edisjonsfilologi, slik det presenteres i krysningspunktet mellom en europeisk og amerikansk utgavetradisjon. Men i tillegg drøfter avhandlingen relevante resultater for det oppføringspraktiske og det musikkhistoriske fagfeltet. Gjennom alternative kildeobservasjoner og kritiske analyser drøfter avhandlingen hvordan verkunnfangelser, komposisjonsprosesser og ulike forsøk på revisjonsarbeid kommer til syne i komponistens verker. Her avdekkes nye perspektiv i verkhistorikken, som igjen komplementerer vår forståelse av komponistens kunstnerskap. Slik peker de edisjonsfilologiske funnene også videre mot en større musikkhistorisk forskningshorisont, hvor tradisjonsforvaltning av denne komponistens verker kan drøftes. De nye noteutgavene som vil publiseres i kjølvannet av avhandlingsarbeidet kan bidra til en ny, åpen og dynamisk medskaping og tilnærming til verkene. En slik prosess vil gi utøverne et bredere informasjonsgrunnlag og forståelse av verket, samt ulike valg for fremtidige fremførelser av komponistens verker. Til tross for at utgavene er et temporært produkt, bidrar de til å muliggjøre ulike varianter av fremførelser, fremfor å kun opprettholde og videreføre fortidens tradisjoner. Fremføring og editering inngår dermed i en uendelig uavsluttet prosess av pågående gransking og formidling. Disse utgavene vil i egne publikasjoner bli presentert i tråd med Norsk musikkarvs standarder med forord, verkhistorikk, noteutgave, tekniske kildeanalyser, kildeevalueringer, stemma/genealogi og kritisk kommentar.publishedVersio