An analytical 1D model for computing low-frequency electromagnetic fields in material layers: Application to metallurgical furnaces

An analytical one-dimensional model for the distribution of electric fields within multiple material layers is developed and analyzed. The model originates from the study of large three-phase electric smelting furnaces for ferroalloys and is derived from the low-frequency time-harmonic Maxwell's equations. A solution is obtained for a general case with N layers of material with different electromagnetic properties. A practical demonstration of the utility of the model is given through an application to a multilayer configuration representing the lining and casing in a FeMn furnace, with validation against 2D simulations. In addition, for a specific two-layer scenario with a highly conductive material, an approximate solution for the adjacent layer is derived. This approximation allows the distribution of the adjacent layer to depend only on its individual properties, and shows that the dissipated power reaches a maximum value when the skin depth/thickness ratio is around one. Comparative analysis between the analytical model and 2D simulations shows good qualitative agreement.publishedVersio

CVidere: SAMMen for sysselsetting

Denne rapporten viser funn og erfaringer fra samarbeidsprosjektet «CVidere: SAMMen for sysselsetting» finansiert av Sørlandets Kompetansefond med prosjektperiode 2021 til 2024. Rapporten oppsummerer forsknings- og utviklingsarbeidet som er gjort i samarbeid mellom Blå Kors Kristiansand og NORCE. Prosjektet er gjennomført i konteksten av et annet prosjekt kalt «CVidere», og det vil her gjøres rede for koblingen mellom de to prosjektene, og hvilke resultater som kom ut av dette FoU-arbeidet.publishedVersio

Lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften: Underveisevaluering av «Ut på vidda-programmet»

«Ut på vidda-tjenesten» finansieres over Reindriftsavtalen som er en næringsavtale der avtalepartene er reindriften ved Norske Reindriftssamers Landsforbund - NRL og Staten. Ordningene som finansieres over avtalen skal komme reineiere til gode. Årsaken til at avtalepartene har etablert denne ordningen og prioritert den, er at «Ut på vidda» skal støtte opp om den familiebaserte reindriften og gi mulighet for en tilleggsnæring. Ideen er hentet fra landbrukets «Inn på tunet-program» og har siden 2012 blitt utviklet innenfor en reindriftskontekst der salg av lærings- og omsorgsbaserte tjenester skal utvikles til en tilleggsnæring for reindriftsfamilier. Tjenesten er videreutviklet over et drøyt tiår, og ble en fast ordning i 2019. Prosjektledelsen er lagt til Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og har en styringsgruppe med representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Sametinget og Kommunal- og distriktsdepartementet. Følgende evalueringsspørsmål søks besvart i denne underveisevalueringen: • Bidrar ordningen til å styrke inntjening til reindriftsfamilier gjennom råd- og veiledning for etablering, tilrettelegging og drift? Hvilke former for bistand har reindriftsaktørene mest behov for? • Bidrar ordningen til å gjøre det reindriftsbaserte tilbudet av tilrettelagte undervisnings- og omsorgstjenester kjent og attraktivt ute i markedet? Bidrar det til å bygge ned fordommer? • Bidrar pilotprosjektet til at man får utviklet tilbud som ivaretar uttrykte behov for læring om samisk kultur og reindrift blant barn og unge i pilotkommunene?Lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften: Underveisevaluering av «Ut på vidda-programmet»publishedVersio

30 Years of health cooperation Between Tromsø and Arkhangelsk

From the early 1990s until 2022, there was extensive cooperation between health institutions in Norway and in Russia. This included health and educational institutions from the very South to the very North of Norway, and from the provinces of Arkhangelsk, Murmansk and the Nenets Autonomous District. Among the most comprehensive and long-lasting institutional cooperations was the one between the University Hospital in Northern Norway, located in Tromsø, and Arkhangelsk Medical University, and the regional Ministry of Health, located in the city of Arkhangelsk. From its early start, the dynamics of this cooperation has gone through some changes. The earliest cooperation initiatives were characterized by a clear asymmetry, in both economic and professional resource. Russian health institutions lacked basic equipment, and faced years of economic crisis, and Norwegian health professionals were motivated by an urge to aid and educate their Russian colleague. In the later stages of cooperation, especially from 2010 onward, relations were more even. In Tromsø, managers, researchers and health professionals have gained experience-based insight into the health sector in Russia and obtained skills and knowledge that can be valuable within international health collaboration in other parts of the world. The level of political and institutional support for the Barents Cooperation in its early phase was a prerequisite for building a broad and enduring cooperation between health and educational institutions in the two countries. Long term success has also depended on the building of trust and robust relationships between health professionals in both countries. Within some fields, this made individuals with cross-cultural competence important as mediators and facilitators, enabling cooperation within some fields, such as Telemedicine, and Psychiatry, to continue across several project periods.30 Years of health cooperation Between Tromsø and ArkhangelskpublishedVersio

Supplementary eDNA analyses at the Hywind Tampen FOWF

The Hywind Tampen Offshore Floating Wind Park is a floating OWF (FOWF) situated in deep-water on the Norwegian Shelf in the Northern North Sea. On behalf of Equinor, in 2023-2024, NORCE Climate and Environment conducted an environmental DNA survey of surface (20 m) and bottom water samples from sampling stations upstream, inside, downstream and some distance away from the FOWF to assess fish (MiFish-U) and plankton (18S V1-V2) communities for potential impact (Hestetun et al., 2024). Study results revealed differences in community composition over time and with depth but could not detect impact – negative or positive – from the construction and operation of the FOWF itself. The study used fish capture and ROV data from IMR-conducted surveys in the area to ground truth completeness of the data. While the MiFish-U primer set was able to detect the vast majority of fish species reported in the fish capture and ROV studies, and detect some additional species, elasmobranchs (sharks and skates) were missing from the eDNA data. This technical note contains a re-sequencing of the Hestetun et al. (2024) samples using a combination of MiFish-U and MiFish-E primer sets, MiFish-E being a modification of the MiFish-U primer set specifically designed to detect elasmobranchs. The goal of this analysis was to assess the ability of this approach to get a more comprehensive overview of local fish communities also including elasmobranch species. In addition, new analyses of bottom water fish communities were made removing dominating and pelagic species to see if this revealed further information on differences in demersal fish composition between sampling stations.Supplementary eDNA analyses at the Hywind Tampen FOWFpublishedVersio

Bestandsovervåking av laks og sjøørret i elver på Sunnmøre høsten 2024

På oppdrag fra Lakseelvene på Sunnmøre, Hofseth Aqua AS og Statsforvalteren i Møre og Romsdal gjennomførte NORCE LFI bestandsovervåking i anadrome vassdrag på Sunnmøre høsten 2024. Dette var femte av seks år i et overvåkingsprogram som inngår i prosjektet «Mer laks og sjøørret på Sunnmøre». I 2024 ble gytefisktellinger utført i tolv vassdrag, og ungfiskundersøkelser i ett vassdrag. 2024 var et år med historisk lavt innsig av laks fra havet, både til Sunnmøre og andre deler av Norge. På Sunnmøre ble mange elver stengt for fiske i løpet av sesongen, og sammen med dårlig lakseinnsig resulterte dette i at samlet fangst i sportsfisket var den laveste som er registrert. Gytefisktellingene om høsten tilsier at mengden gytelaks var nær eller over gytebestandsmålet i fem av de undersøkte vassdragene; Tafjordelva, Stordalselva, Ørskogelva, Åheimselva og Hareidsvassdraget. I det nasjonale laksevassdraget Ørstaelva ble gytebestandsmålet langt fra oppnådd, og det samme var tilfelle i Ramstaddalselva, Vikelva i Sykkylven, Norangdalselva og Søre Vartdalselva. I Bondalselva lå registrert mengde laks noe under gytebestandsmålet, og i Valldøla og Hareidsvassdraget var datakvaliteten for dårlig til å gi en sikker vurdering. Oppdrettslaks ble registrert i to av vassdragene, og andelen oppdrettslaks i gytebestandene var lav (< 2 %). For sjøørret er bestandsstatus stort sett dårlig på Sunnmøre. I Ørskogelva, Ramstaddalselva, Vikelva, Bondalselva og Søre Vartdalselva ble det i 2024 registrert få sjøørret, som i tidligere års undersøkelser. Resultatene var noe mer lovende i Ørstaelva og Stordalselva, hvor det ble talt henholdsvis 347 og 110 sjøørret. I Norangdalselva ble det talt 85 sjøørret, og denne elven utmerket seg med den klart høyeste tettheten av sjøørret per areal. I de øvrige elvene er det vanskelig å gi en vurdering basert på resultatene i 2024, fordi tellingene ble utført etter sjøørretens gyteperiode. For de fleste vassdrag på Sunnmøre anbefales det å opprettholde fredningen av sjøørret inntil bestandene blir betydelig større enn i dag. Det ble utført ungfiskundersøkelser i Aureelva. Det var, som tidligere år, høy tetthet av laksyngel i vassdraget, men lav tetthet av ørret.Bestandsovervåking av laks og sjøørret i elver på Sunnmøre høsten 2024publishedVersio

Perspective in the industrial applications of sonoelectrochemical hydrogen production

Sonoelectrochemistry is the incorporation of power ultrasound in electrochemistry. The use of ultrasound in electrochemical processes such as water electrolysis can lead to an energy efficiency enhancement in the range of 2–25% in low-temperature water electrolysers (LT-WE). However, this improvement greatly depends upon several factors such as the cell reactor design, the ultrasonic frequency, the transmitted acoustic power, and the distance between the ultrasonic transducer and the electrode. The main objectives of this review are to highlight recent advancements in using power ultrasound in water electrolysis and shed some light on possible commercial development by addressing the fundamental obstacles that lie in this technology. Several research works have highlighted that the efficiency improvement in ultrasound-aided water electrolysis is principally due to the gas bubble removal from the electrode surface, which ultimately reduces the ohmic resistance of the electrolytic cell. However, even with the observed higher efficiencies from the sonoelectrolysers for hydrogen production in R&D labs, this technology still faces challenges for further development due to the efficiency in competing with commercial LT-WEs, which are already in the range of 60–70%. If sonoelectrolysers are to succeed for commercial development and large-scale industrial applications, they would need to achieve overall efficiency much higher than current commercial LT-WEs.publishedVersio

Fiskebiologiske undersøkelser i Forsandåna (Sluttrapport høst 2024)

I forbindelse med utvidelsen av et sandtak på Forsand ble det vedtatt å flytte og senke deler av Forsandåna. NORCE LFI fikk oppdraget med å planlegge den nye elvestrekningen og bistå med rådgiving under arbeidet, samt overvåke flytting og reetablering av fisk, bunndyr og vegetasjon. Utformingen av den nye elvestrekningen ble basert på prinsippene for naturrestaurering, med mål om å skape en naturtypisk elvemorfologi som inkluderte en bred flomsone, tilhørende naturtyper og mulighet for egendynamisk, prosessbasert utvikling. Arbeidet med omleggingen startet i 2018, og mesteparten av arbeidet var avsluttet i 2023, men mindre etterarbeid pågikk også i 2024. I 2024 fremstår den nye elvestrekningen som en naturtypisk elv med tilhørende elveslette. Der terrenget er senket mest er det et bratt, men passerbart fossestryk, og ellers dominerer kulp-stryk-typen med grus og rullesteinbunn. Ungfisktetthetene av laks og aure varierte og sank under anleggsfasen, men har økt de siste årene. I 2024 var ungfisktetthetene høyere enn før omleggingen. Det totale vanndekte arealet er imidlertid noe redusert i den nye elvestrekningen (- 3 %), ettersom den er litt kortere enn den opprinnelige. Til tross for denne reduksjonen har habitatkvaliteten for fisk blitt forbedret, og ungfisktetthetene har økt. Som følge av dette er ungfiskestimatet for hele den anadrome delen av elven i 2024 høyere enn før omleggingen. Gytefiskbestanden av laks og sjøaure har variert i perioden og ligger på omtrent samme nivå som før omleggingen, men var høyest i årene 2022, noe som samsvarer med bestandsutviklingen i regionen. Med den økte ungfiskbestanden er det grunnlag for en potensiell økning i gytefiskbestanden fremover, forutsatt at sjøoverlevelsen er tilstrekkelig god. Utformingen av elveløpet og elvesletta er gjort slik at de naturtypiske habitatforholdene er til stede, inkludert periodiske oversvømmelser, morfodynamikk og høy grunnvannstand. Forutsetningene for en naturtypisk flommark, inkludert sumpskog, er derfor skapt. Utviklingen av vegetasjon er i gang, men det vil ta flere år før den er fullt etablert. En tilpasset overvåking og behovsstyrt finjustering skal sikre at den positive utviklingen fortsetter videre i henhold til målsettingen.Fiskebiologiske undersøkelser i Forsandåna (Sluttrapport høst 2024)publishedVersio

Less emissions or less freight? Conflicting narratives for sustainable logistics in Norway

Logistics is a vital yet energy-intensive sector and policies for sustainable logistics require cooperation between public authorities and businesses. However, public authorities and businesses may have different perceptions of what sustainable logistics entails. Research on logistics has typically either addressed strategies in private firms or investigated public sector plans and goals. This paper examines how ‘sustainable logistics’ is operationalised differently between public and business narratives based on three ‘grand narratives’: decarbonisation, collective logistics and low-mobility society. Data collection is based on document analysis of 18 public and business strategies for logistics in Norway, 42 semi-structured interviews and a survey with 88 respondents, all centred on the major urban areas in Norway (Oslo, Bergen, Trondheim and Stavanger). It finds that there is a discrepancy between public and business narratives for sustainable logistics, where public authorities promote all three narratives, with an emphasis on low-mobility society, whereas firms mainly target decarbonisation. This can help explain why collaboration between the public and business sectors has mainly addressed emissions and congestion as opposed to traffic reductions. A combination of the grand narratives is necessary to achieve an overall sustainable transport sector, but public authorities do not give logistics as much attention as passenger transport, reinforcing the business focus on decarbonisation.publishedVersio

En praktisk tilnærming til måleverktøy for sirkulærøkonomi i sjømatnæringen

Det brukes for mye av både fornybare og ikke-fornybare ressurser. For å redusere overforbruket er det laget ambisiøse strategier for sirkulærøkonomi både i EU og Norge. I denne rapporten har vi foreslått 28 ytelsesindikatorer (KPIer) for produksjon av laks, med fokus på indikatorer det enkelte oppdrettsanlegg kan rapportere på. De utvalgte KPIene er knyttet til et hierarki av sirkulære strategier. For å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi må forurensning kuttes, avfall sirkuleres, ressursbruken reduseres og natur regenereres. KPIene adresserer alle disse målene og de er hovedsakelig knyttet til tilgjengelig informasjon fra regnskapet til oppdrettsanlegget og til data fra pågående overvåking og rapportering til myndighetene. Rapporten er også relevant for utvikling av tilsvarende KPIer for annen matproduksjon.publishedVersio