ICP Waters Programme Manual

Prosjektleder: Cathrine Brecke GundersenThis report contains the latest updated version of the ICP Waters manual and presents guidance for monitoring of air pollution impacts in surface waters, covering acidification, nutrient enrichment and trace metal pollution. The chapters include general introduction to the LRTAP Convention and ICP Waters, chemical and biological effect monitoring of air pollution, and the design of a monitoring program. Then, organized according to sample type (e.g. water, groups of aquatic organisms, benthic macro-invertebrates, benthic diatoms, fish, and sediments) principles for monitoring of acidification, nutrient enrichment and trace metals pollution are treated subsequently, where appropriate. Finally, information on data reporting and inter-laboratory comparison tests is presented. The ICP Waters manual is relevant for surface water monitoring, not only under the LRTAP Convention, but also for the EU NEC Directive, the EU Water Framework Directive, the UNEP Minamata Convention, and for monitoring of arctic environments.Norwegian Ministry of Climate and Environment, United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)publishedVersio

Bradalsmyra testsenter. Overvåkning av metallkonsentrasjoner i bekker og grunnvannsig i perioden 2004-2024

Prosjektleder: Asle ØkelsrudBradalsmyra er Nammo Raufoss AS sitt testsenter for utprøving av ny ammunisjon, etablerte serieprodukter og rakettmotorer og andre fremdriftssystemer. Området avvannes av Veltmannåa, og to mindre bekker. Vi fortsetter her rapportering av overvåkingen av metaller, som har pågått siden 1991. Prøvetaking foregår månedlig i den isfrie perioden. I 2024 ble det ikke observert noen overskridelser av hverken de prioriterte eller vannregionspesifikke stoffene i de tre utgående bekkene. Disse er derfor i «god økologisk tilstand» og i «god kjemisk tilstand». Påvirkning av kjemisk tilstand nedstrøms feltet vurderes derfor som liten. Fra 2022 er det også målt konsentrasjoner av klorid og aluminium ved alle stasjoner, for å undersøke mulig påvirkning av brenning av eksplosivavfall. Resultatet fra 2024 viser at det er liten påvirkning på de lokale stasjonene målt som klorid og aluminium, som kan knyttes opp mot denne aktiviteten. Det er liten sannsynlighet for toksiske effekter av aluminium i bekker og vannansamlinger inne på, eller nedstrøms testsentret. Den månedlige overvåkningen har den fordelen at eventuelle økte utslipp kan stanses på et tidlig tidspunkt, og hindre negative effekter på biota nedstrøms testsenteret.Nammo Raufoss ASpublishedVersio

Sjekklister: Vurdering av naturbaserte løsninger for klimatilpasning - Sjekklister for kommunal planstrategi, kommuneplanen og reguleringsplaner

Prosjektleder: Ingvild Skumlien FurusethNorske myndigheter oppfordrer kommuner til å vurdere naturbaserte løsninger for klimatilpasning i deres samfunns- og arealplanlegging. Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og består av fire sjekklister som kommunene kan bruke for å vurdere naturbaserte løsninger i kommunale planer: 1) Kommunal planstrategi, 2) Kommuneplanens samfunnsdel, 3) Kommuneplanens arealdel, og 4) Reguleringsplaner. Sjekklistene er basert på funn fra en tidligere undersøkelse om naturbaserte løsninger i samfunns- og arealplanleggingen til fire utvalgte kommuner, og innspill fra en referansegruppe bestående av kommuner som har erfaring med naturbaserte løsninger for klimatilpasning.MiljødirektoratetpublishedVersio

Tiltaksrettet overvåking av potensielle effekter av utslipp fra Nordic Paper AS på økologisk og kjemisk tilstand i nedre del av Glomma i 2024

Prosjektleder: Tor Erik EriksenRapporten omhandler undersøkelser av den økologiske og kjemiske tilstanden i nedre del av Glomma i 2024, i nærheten av treforedlingsbedriften Nordic Paper AS. Det ble samlet inn vannprøver fra Glomma for å dokumentere kjemisk tilstand for de prioriterte stoffene kvikksølv, kadmium, bly og nikkel, samt de vannregionspesifikke stoffene arsen, kobber, krom og sink. Vannprøver ble samlet inn ved fire anledninger fra to stasjoner, én oppstrøms og én nedstrøms prosessvannsutslippet. De biologiske organismegruppene bunndyr, begroingsalger og heterotrof begroing ble undersøkt ved to stasjoner oppstrøms utslippspunktet for prosessvann (NP1 og NP2), to stasjoner nedstrøms (NP4 og NP5) og én stasjon i Visterflo/Ågårdselva (NP3). Vannprøvene viste at den kjemiske tilstanden for prioriterte stoffer var god både oppstrøms og nedstrøms utslippspunktet. Også for vannregionspesifikke stoffer, som vurderes i sammenheng med økologisk tilstand, var tilstanden god. For begroingsalger, vurdert med PIT-indeksen, viste alle stasjonene god økologisk tilstand. For heterotrof begroing, vurdert med HBI2- indeksen, var tilstanden moderat ved den nederste stasjonen (NP5) og god ved de øvrige stasjonene. Bunndyrsamfunnene, vurdert med ASPT-indeksen, viste dårlig tilstand ved NP2, NP3 og NP5 og svært dårlig tilstand ved NP1 og NP4. Det ble ikke målt endring i miljøtilstanden som følge av prosessvannsutslippet fra Nordic Paper AS.Nordic Paper ASpublishedVersio

Beslutningsmatrise for effektiv og skånsom rydding av ulike miljøer (RyddeRisk)

Prosjektleder: Kathinka FürstProsjektet "Beslutningsmatrise for effektiv og skånsom rydding av ulike miljøer" har utviklet et risikobasert beslutningsstøtteverktøy for søppelrydding. Gjennomført i to faser fra 2023 til 2024, inkluderte prosjektet utvikling av en beslutningsmatrise i tre trinn, vurdering av kunnskapsgrunnlag, og testing i Troms og Finnmark. Verktøyet hjelper med å prioritere rydding, velge metoder, og planlegge kostnadseffektive tiltak. Videreutvikling bør fokusere på styrking av datagrunnlaget.Handelens MiljøfondpublishedVersio

Vurdering av kalking i Ekso og Frøysetvassdraget basert på vannkjemidata

Prosjektleder: Øyvind KasteEkso og Frøysetvassdraget har vært kalket siden 1990-tallet for å bedre vannkvaliteten for laksefisk og andre forsuringsfølsomme arter. Siden den gang har man sett en bedring av laksebestanden i begge vassdragene. Nå er det et ønske om å vurdere om det fortsatt er behov for helårskalking i Ekso og Frøysetvassdraget, eller om kalkingen kan stanses om høsten (juli-desember). Det er gjort en analyse av vannkjemidata i kalka og ukalka vann samt driftsdata fra kalkningsanleggene i de to vassdragene de siste årene for å gi et vurderingsgrunnlag for dette. Ifølge dataene er vannkvaliteten for laksefisk og andre forsuringsfølsomme arter god i kalket del av Ekso og Frøyset på høsten, med noen unntak i forbindelse med høy vannføring. I ukalket del av vassdragene ser man derimot at pH er betydelig lavere og konsentrasjonene av labilt aluminium høyere enn målene for de lakseførende strekningene, også på høstparten. Det anbefales derfor å opprettholde dagens kalkingsstrategi for både Ekso og Frøyset inntil videre, noe som innebærer å fortsette kalkingen også om høsten.Statsforvalteren i VestlandpublishedVersio

Klorbehandling i Driva 2024 Supplerende behandling fra Mågålaupet til Sunndalsøra

Prosjektleder: Anders Gjørwad HagenI august 2023 ble den kjemiske behandlingen mot Gyrodactylus salaris i Drivaregionen avsluttet i henhold til planen. Den første fullskala behandlingen ble gjennomført i 2022 med et påfølgende behandlingsår i 2023. Etter påvisning av laks ved hjelp av miljø-DNA ble det våren 2024 besluttet å gjennomføre et supplerende tiltak i hovedelven Driva for å redusere sannsynligheten for smitte i øvre deler av elva. Dette tiltaket omfattet hele hovedelven fra øverste vandringshinder ved Mågålaupet til elvemunningen og et utvalg av tilløp, dammer og sidebekker. NIVA og prosjektpartnere ble engasjert for delen av den supplerende behandlingen som omfattet kloramin i hovedelv og de største sideløpene. Denne rapporten redegjør for tiltaket som ble gjort i juli og august 2024 i Driva. For hovedelva innebar dette den 85 kilometer lange strekningen fra Mågålaupet i Oppdal kommune og helt ned til utløpet ved Sunndalsøra i Sunndal kommune. Det ble prioritert slik at sidebekker oppstrøms sperra primært ble behandlet med tanke på å unngå fortynning i hovedelva. I sum innebar dette kun et lite utvalg av sidebekker. Det ble gjort jevnlige målinger for å følge opp effekten av alle små og store doseringspunkter. I hovedelvene viste analyse av disse prøvene at det generelt ble oppnådd en samlet behandlingseffekt på mer enn 90 mikrogramdøgn for alle stasjoner, både i hovedelva og i sidebekkene. Den supplerende behandlingen vurderes til å ha hatt god effekt mot parasitten, og slik ha bidratt til målet om å utrydde Gyrodactylus salaris fra Driva.VeterinærinstituttetpublishedVersio

Vurdering av oksygentrender i norske farvann

Prosjektleder: André StaalstrømData fra norske fjorder sør for Trondheim viser at oksygenkonsentrasjoner har sunket mange steder. I indre deler av Storfjorden innenfor Ålesund har oksygenkonsentrasjonene sunket med 0.5-1.0 ml/L i perioden 1991-2023. Den samme nedgangen finner en på 1000 m dyp i Sognefjorden i perioden 1970-2020. I mange andre terskelfjorder på Vestlandet er det også rapportert om nedgang i oksygenkonsentrasjonen. I de åpne vannmassene utenfor norskekysten fant vi ingen signifikante endringer i oksygenkonsentrasjonen, men datagrunnlaget her er begrenset. Nedgang i oksygenkonsentrasjon kan skyldes økt temperatur, økt tilførsel av organisk stoff og næringssalter, eller en kombinasjon av disse. Både i åpne og kystnære vannmasser langs norskekysten har det vært en tydelig oppvarming av vannet, og vann på 150 m dyp blitt 0.6-0.7 grader varmere de siste 35-40 år. Dette samsvarer med globale trender i havtemperatur. For å kvantifisere effekten av tilførsler vs. temperaturstigning ble Sognefjorden brukt som eksempel. Tilførsel til Sognefjorden innenfor terskelen ved Losna har økt med en faktor 1.5 for nitrogen og 3.4 for fosfor. Ved modellering av oksygenforholdene i Sognefjorden kan omtrent to tredeler av nedgangen i oksygenkonsentrasjon tilskrives økt tilførsel og den siste tredjedelen økt havtemperatur. Den økningen i havtemperatur som vi ser langs hele norskekysten og som også sammenfaller med globale trender, gjør at fjordene tåler mindre tilførsel av næringssalter og organisk stoff.MiljødirektoratetpublishedVersio

Overvåking av Vestvannet og Borredalsdammen i Østfold, 2024

Prosjektleder: Andreas BallotNIVA og FREVAR har gjennomført overvåking av vannkvaliteten i Vestvannet i Sarpsborg og Borredalsdammen i Fredrikstad i 2024, med fokus på utvalgte fysisk-kjemiske parametere og planteplankton. Gjennomsnittlig konsentrasjon av totalt fosfor gikk ned i Vestvannet og opp i Borredalsdammen og gjennomsnittlig konsentrasjon av totalt nitrogen gikk ned i begge innsjøene i 2024 sammenlignet med 2023. Algebiomassen var lavere i Vestvannet og høyere i Borredalsdammen i 2024 sam menlignet med 2023. Klorofyll a-konsentrasjonene var høyere i begge innsjøene i 2024 sammenlignet med 2023. Algesamfunnet var hovedsakelig sammensatt av arter som er vanlige i lavlandsinnsjøer. I Borredalsdammen fantes i tillegg i noen måneder en større andel nåleflagellaten Gonyostomum. Enkelte måneder ble det registrert små mengder av potensielt toksinproduserende cyanobakterier Planktothrix i Vestvannet, og Microcystis, Planktothrix og Dolichospermum i Borredalsdammen, men microcystin ble ikke påvist. Generelt var det lite cyanobakterier i både Vestvannet og Borredalsdammen sammenlignet med totalt algebiomasse. Vestvannet havnet i svært god økologisk tilstand iht. vannforskriften og Borredalsdammen i god økologisk tilstand i 2024. Vestvannet og Borredalsdammen vurderes som godt egnet til drikkevann med hensyn til microcystin. I en totalvurdering av vannenes egnethet som drikkevann er derimot begge vannene ikke egnet grunnet høye fargetall, men siden FREVAR utfører omfattende behandling av råvannet vil det likevel kunne leveres drikkevann av god kvalitet.Fredrikstad Vann, Avløp og Renovasjonsforetak (FREVAR KF)publishedVersio

Tareskog og kråkebollebunn i Ytre Karlsøy Marine Verneområde - Feltkartlegging og vurdering av lokalitetskvalitet

Prosjektleder: Camilla With FagerliProsjektet har hatt som formål å undersøke utbredelse og vurdere lokalitetskvalitet til tareskogforekomster innenfor Ytre Karlsøy marine verneområde. Punktobservasjoner av tareskog og kråkebollebunn er samlet inn i felt, og vurdering av lokalitetskvalitet er foretatt med utgangspunkt i feltdata kombinert med NIVAs GIS-modeller over tarens (både stortare og sukkertare) tetthet. Metodikk for vurdering av lokalitetskvalitet for naturtypene er under revidering, og vurderingene baserer seg på de kriterier som foreligger per i dag. Resultatene viste høy grad av beitepåvirkning fra kråkeboller og ingen av de undersøkte forekomstene oppnår «god» eller bedre lokalitetskvalitet. Tidligere innsamlede data er benyttet for å undersøke eventuell endring over tid, men gir ikke grunnlag for å fastslå betydelig endringer i forekomst av verken tare eller kråkeboller.Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyrepublishedVersio