SEAPOP studies in the Barents and Norwegian Seas in 2007

Anker-Nilssen, T. (ed.), Barrett, R.T., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Lorentsen, S.-H., Steen, H., Strøm, H., Systad, G.H. & Tveraa, T. 2008. SEAPOP studies in the Barents and Norwegian Seas in 2007. - NINA Report 363. 92 pp. This is the third annual report of the SEAPOP programme, which was initiated in 2005. In 2007, the work continued at full scale in the Lofoten-Barents Sea area, and similar studies were initiated in the southern part of the Norwegian Sea. The report is divided into three sections. The first is an executive summary, the second presents five selected highlights from the studies in 2007, whereas the third presents results from other projects within the programme. The programme is wide-ranging and with at least 17 project activities running in parallel, there is no room for details of the results in this short abstract. The main effort is however being put into mapping and monitoring. The most demanding activity is to build-up the long-term data series for the numerical development, reproduction, survival and diet of an ecological and geographical selection of breeding populations. This is made at a series of key-sites, no numbering nine locations after the inclusion of two new sites in central Norway (Sklinna and Runde) in 2007. Comparative analyses of these data series, across species and sites and against various environmental factors, are essential for explaining any documented changes and to predict future population trends. SEAPOP also aims to take advantage of advances in technology and develop more efficient methods of data collection, and uses high-tech data sampling techniques to document migration patterns and habitat use in species of special conservation concern. Seabirds are mapped both along the coast and at sea. To balance resource use against minimum requirements for validity of data, coastal areas are covered such that each area is mapped once every ten years in each season (breeding, moulting/autumn, winter and spring). The distribution and abundance of seabirds at sea in the various seasons are modelled from documented associations between oceanographic factors and the distribution of different seabird species and their prey. These associations are derived from data collected in a multidisciplinary cooperation on ecosystem surveys run by the Institute of Marine Research, Bergen. The programme’s web site (www.seapop.no) was launched at the first programme seminar, held in October 2007. The pages are under constant revision, and advanced computer technology is put to use to communicate the results to various users. Barents Sea, Norwegian Sea, seabirds, mapping, monitoring, Barentshavet, Norskehavet, sjøfugl, kartlegging, overvåkin

Hjortevilt 2007. Årsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt

Solberg, E. J., Veiberg, V., Strand, O., Andersen, R., Langvatn, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Holmstrøm, F. & Solem, M. I. 2008. Hjortevilt 2007 – Årsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 380. 65 s. Denne rapporten er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ved NINA, og er utarbeidet i henhold til kontrakt fra oppdragsgiver, Direktoratet for naturforvaltning (DN). I rapporten viser vi utviklingen i bestandskondisjon og til dels bestandsstruktur og bestandstetthet av elg, hjort og villrein i de 17 overvåkingsområdene for hjortevilt i Norge. I tillegg rapporte-rer vi den nasjonale og regionale utviklingen i fellingsstatistikk og antall viltpåkjørsler for elg, hjort, rein og rådyr, samt sett elg- og sett hjort-registreringer fram til 2007. Resultatene fra fellingsstatistikken og antallet viltpåkjørsler i 2007 antyder at antallet hjortevilt i Norge nå er høyere enn noen gang tidligere. Aldri er det felt så mange elg, hjort og villrein samlet sett som under jakta i 2007. Dette skyldes hovedsakelig den store veksten i antallet hjort som felles, samt en ny økning i jaktuttaket av elg. For villrein var det en svak nedgang i fellingsresultat i 2007. En grov estimering av bestandsantallet antyder at omkring 400 000 hjortevilt befant seg i Norge før kalving i 2007, hvorav hjort og rådyr utgjør det største antallet etterfulgt av elg og villrein. I takt med den høye og økende tettheten av hjortevilt blir et stadig større antall påkjørt og drept på vei og jernbane. I jaktåret 2006/2007 ble det for femte året på rad påkjørt og drept mer enn 6 000 hjortevilt, og dette til tross for at vinteren var relativt snøfattig. Tilsvarende finner vi at be-standskondisjonen – målt som slaktevekter, reproduksjonsrater og rekrutteringsrater i overvå-kingsområdene – er i nedgang i mange bestander, høyst sannsynlig som følge av næringsbe-grensning. I de tre overvåkingsområdene for hjort (i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag) har det vært en systematisk nedgang i bestandskondisjon siden starten av Overvåkingsprogrammet i 1991, noe som sammenfaller med en vesentlig økning i bestands-tetthet i samme periode. Med fortsatt vekst i hjortebestandene er det sannsynlig at denne tren-den fortsetter. For elg og villrein er dagens tilstand mer nyansert. På Hardangervidda og i Setesdal Ryfylke-heiene er reinens bestandskondisjon på vei opp etter å tidligere å ha vært relativt lav. Dette henger sammen med at bestandene er redusert i disse områdene og nå holdes på et vesentlig lavere nivå enn tidligere. I de nordlige overvåkingsområdene (Rondane, Snøhetta, Knutshø, Forollhogna) holdes bestandene på et mer stabilt nivå, og til dels lavere enn på 1980-tallet. Likevel er det ting som tyder på bestandskondisjonen er i nedgang, spesielt i Rondane og i Knutshø. Også i Forollhogna har det vært en systematisk nedgang i slaktevekter i alle alders-grupper for begge kjønn, til tross for at bestandstettheten har vært holdt relativt stabilt. NØKKELORD : bestandsovervåking, elg, hjort, hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, ungulate management, moose, Norway, population monitoring, red deer, reindeer, roe dee

Truete arter og ansvarsarter: Kriterier for prioritering i kartlegging og overvåking

Sverdrup-Thygeson, A., Brandrud, T.E., Bratli, H., Framstad, E., Gjershaug, J.O., Halvorsen, G., Pedersen, O., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. 2008. Truete arter og ansvarsarter: Kriterier for prioritering i kartlegging og overvåking. – NINA Rapport 317. 96 s. Etter initiativ fra prosjektgruppa for "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - trua arter" har NINA utredet kriterier for prioritering av truete arter og ansvarsarter for kartlegging og overvåking. Målsettingene har vært (1) å gi en oversikt over eksisterende overvåkingsprogrammer som dekker rødlistete arter og ansvarsarter, (2) å utarbeide kriterier for prioritering av terrestriske og limniske norske arter for kartlegging og overvåking, (3) å lage en liste over prioriterte arter, og (4) å anbefale kartleggings- og overvåkingsmetoder for disse prioriterte artene. Truete arter fanges i liten grad opp i dagens overvåkingsprogrammer, dels på grunn av svakt kunnskapsgrunnlag for mange av disse artene og dels fordi deres utbredelse, populasjonsdynamikk og habitatkrav gjør det vanskelig å utvikle gode og kostnadseffektive overvåkingsopplegg. Arealrepresentativ ekstensiv overvåking er lite egnet for rødlistearter med ujevn og fåtallig utbredelse. En del arter med spesifikke og velkjente habitatkrav og begrenset geografisk utbredelse kan forholdsvis effektivt dekkes ved intensiv overvåking av habitater med konsentrasjon av flere rødlistearter (hotspots). Ellers vil rødlistearter ofte måtte overvåkes som spesialobjekter med oppfølging av kjente bestander eller spesielle habitater. For mange arter vil også fortsatt kartlegging være påkrevet før kunnskap om artene er god nok til å utvikle holdbare overvåkingsopplegg. Så langt er det mest rødlistete fugler, noen pattedyr (bl.a. store rovdyr) og en del enkeltarter fra andre grupper som er dekket av pågående overvåking. Her har vi prioritert artene på den norske rødlista ut fra verdikriterier knyttet til artenes truethet i Norge (kategoriene CR, EN, VU), Norges internasjonale forpliktelser i forhold til artenes globale truethet og oppføring i Bern- og Bonn-konvensjonene, samt Norges andel av artenes globale bestand. Dessuten har vi rangert artene etter operasjonelle kriterier knyttet til vår kunnskap om artene, pågående overvåking av artene og antatte ressursbehov ved overvåking. Kriteriene fungerer ikke like godt for alle grupper. Noen grupper med mange arter (f.eks. sopp og invertebrater) har forholdsvis svakt kunnskapsgrunnlag og er ikke vurdert på global eller europeisk basis, slik at internasjonale kriterier ikke bidrar til å skille artene. Scoringen er av denne grunn ikke uten videre sammenlignbar mellom artsgrupper, og det er derfor utarbeidet lister med prioriterte arter for hver artsgruppe. For en stor andel av disse artene anbefales overvåking som spesialobjekter, dvs vanligvis ved oppfølging av kjente forekomster. I tillegg kan en del arter, spesielt av insekter, sopp, lav og til dels karplanter, følges opp ved intensivovervåking av konsentrasjoner av arter i hotspot-habitater: Kalkrike, tørre berg og enger for karplanter, lav og insekter, gamle/hule eiker for sopp, lav og insekter, og naturbeitemarker for sopp. For overvåking av enkeltarter er det identifisert 2-8 meget høyt prioriterte arter for de ulike artsgruppene. Norge, rødlista, rødlistete arter, truete arter, kartlegging, overvåking, ansvarsarter, Norway, Redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, species with national responsibilit

Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjon i Åbjøravassdraget

Forseth, T., Fjeldstad, H-P., Ugedal, O. og Sundt, H. 2007. Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjonen i Åbjøravassdraget - NINA Rapport 233. 87 s. Regulering av Åbjøravassdraget (Åelva og Åbjøra) i 1980 og 2002 har gitt redusert vannføring både vinter og sommer, og høyere sommertemperaturer. Selv om vi ikke har før-etter data fra fiskebestandene egnet til å vurdere effekten av reguleringen, er det sannsynlig at de nye miljøforholdene har påvirket produksjonen av både laks og sjøaure. Redusert vintervannføring er trolig den miljøfaktoren som sterkest har påvirket produksjonen, og vi anslår at lave vintervannføringer, som kan bli svært lave, har redusert produksjonen av laksesmolt med i størrelsesorden 35 % i Åelva og redusert produksjonskapasiteten i Åbjøra med i størrelsesorden 40 %. Også produksjonen av sjøauresmolt er redusert, men 40-50 % av produksjonen foregår trolig i sidevassdrag som ikke er påvirket av reguleringen. Fiskebestandene i sidevassdragene er ikke undersøkt. Også lav sommervannføring kan ha redusert produksjonen, men vi antar at vintervannføringen er den viktigste flaskehalsen. Etter tiltak som bedret oppvandringen har produksjonen trolig økt i øvre del av vassdraget og spesielt i Åbjøra, men produksjonskapasiteten i dette området er lavere enn før regulering. På grunn av lite data om bestandene i vassdraget er våre vurderinger av produksjon og tap usikre. Vi har imidlertid benyttet en rekke tilnærminger, og våre anslag er rimelig i forhold til bestandssituasjonen i vassdraget. Reguleringen har skapt grunnlag for miljøforhold som har gitt utbrudd av nyresykdommen PKD (forårsaket av en parasitt) som har gitt betydelig dødelighet hos fiskeunger (både laks og aure). Oksygen- og temperaturovervåkning i 2005 og 2006, og forløpet av rapporterte dødelighet i forhold til temperatur, gjør det overveiende sannsynlig at PKD er hovedårsaken til den observerte dødelighet i vassdraget i 2002, 2003, 2004 og 2006. Temperatur- og oksygenstress kan også ha bidratt, men dette kan etter vår vurdering neppe alene ha gitt vesentlig fiskedød. PKDutbrudd oppstår ved lengre perioder med temperaturer over 15 °C, og lav vannføring øker trolig sannsynligheten for at parasitten angriper mye av fisken. Regulære PKD utbrudd i Åelva, slik det har vært i perioden 2002-06, vil etter våre anslag kunne redusere smoltproduksjonen med mellom 50 og 75 %. Tettheten av eldre laks- og aureunger og presmolt (fisk som skal vandre ut våren etter) var svært lave både i 2005 og 2006. PKDparasitten er også påvist hos fisk fra Åbjøra, men så langt er det ikke påvist bestandseffekter. PKD representerer en betydelig trussel for fiskebestandene i vassdraget, og tiltak må settes inn om bestandene skal sikres. Tapping av bunnvann fra Åbjørvatn, endringer i overløpet ut av Åbjørvatn, vannslipp fra magasin og endringer i fangsttrykk i elv og sjø er tiltak som bør vurderes eller utredes. Fysiske habitattiltak kan øke vassdragets produksjonskapasitet. Det finnes svært lite kunnskap om PKD i ville fiskebestander i Norge, og for å oppnå effektive tiltak bør PKD-situasjonen i vassdraget følges opp med studier av parasitten, hovedverten (mosdyr) og fiskebestandene

Vassdragsregulering og sikringstiltak mot kvikkleireskred i Vigda og Børselva. Effekter på laks og laksefiske. Årsrapport 2006

Johnsen, B.O. og Hvidsten, N.A. 2007. Vassdragsregulering og sikringstiltak mot kvikkleireskred i Vigda og Børselva. Effekter på laks og laksefiske. - NINA Rapport 228: 1 – 45. På grunn av høy rasfare mot vassdragene i Buvika (Vigda) og Børsa (Børselva), gjennomføres det sikringstiltak i form av utlegging av stein i vassdragene for å stabilisere elvebunnen og elvebreddene slik at elvene ikke graver seg ned i ustabile leirmasser og forårsaker utrasninger eller større kvikkleireskred. Hovedmålet med undersøkelsene er å klarlegge effektene av disse sikringstiltakene på laks og laksefiske i Vigda og Børselva. Vassdragene er imidlertid sterkt regulert og det er nødvendig å kunne skille effektene av sikringstiltakene fra effektene av vassdragsreguleringene. Det blir dermed en viktig del av undersøkelsene å forbedre kunnskapsgrunnlaget om effektene av vassdragsregulering på laks og laksefiske i Vigda og Børselva. Ungfiskundersøkelser ble gjennomført ved hjelp av elektrofiske på 10 stasjoner i hvert av vassdragene. Det ble gjennomført innsamling av skjellprøver av voksen laks og sjøaure ved hjelp av sportsfiskere i vassdragene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har bidratt med opplysninger om fangst av laks fra den offisielle statistikken og regulantene har gitt opplysninger om vannføring i vassdragene. Elveeierlag, fiskeforeninger og sportsfiskere har bidratt med opplysninger om fiske og fiskemuligheter. NVE – Region Midt-Norge har beskrevet gjennomføringen av sikringstiltakene. Tettheten av ettårige og eldre laksunger i Vigda var høy og varierte lite mellom år. Dette tyder på en stabil ungfiskbestand som har vært lite påvirket av reguleringen. Dette innebærer at minstevannføringen har vært tilstrekkelig. I Børselva var variasjonene i tetthet av ettårige og eldre laksunger betydelige fra år til år. Dette tyder på at ungfiskproduksjonen av laks ble påvirket av reguleringen. I februar 2004 kom imidlertid en ny kraftstasjon i drift med automatisk slipp av minstevannføring ved driftsstans og dette har gitt bedre levevilkår for ungfiskbestandene i vassdraget. Størrelsesfordelingen av laksunger tyder på god tilvekst og laksungene vandrer hovedsakelig ut som toårig og treårig smolt. Det synes å være noe bedre vekstforhold for laksunger i Børselva og dette gir en større andel toårig smolt i Børselva sammenlignet med Vigda. Det var lave tettheter av 1-årige og eldre aureunger i begge elvene, men aldersfordelingen i ungfiskbestandene indikerer stabile aurebestander. Aurens vekst var meget god og indikerer stor andel av toårig smolt i aurebestandene. De lave tetthetene av eldre aureunger i Vigda og Børselva kan skyldes konkurranse fra de sterke bestandene av laksunger i vassdragene. Sikringsarbeidene synes å ha en positiv effekt på tettheten av ettårig og eldre laksunger i den nedre delen av Vigda, mens sikringstiltakene i nedre del av Børselva har ført til reduksjon i tettheten av laksunger. Dette har sannsynligvis sammenheng med dårlig rekruttering som igjen skyldes ødelagte gytemuligheter på strekningen. Tettheten av laksunger i vassdragenes øvre og uberørte deler synes ikke å være påvirket av sikringsarbeidene. Basert på gjennomsnittsverdier for overlevelse på ulike stadier, gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og vanndekt areal da elfisket foregikk, har vi beregnet hvor mange hunner som gytte i elva foregående høst. Mengden av gytefisk har i perioden 2001 – 2005 variert med mer enn 100 % i begge elvene og dette har sannsynligvis sammenheng med variasjoner i vannføring de ulike årene. I Vigda har fordelingen av gytefisk i vassdragets lengderetning vært temmelig lik fra år til år til tross for ulike mengder gytefisk og ulike vannføringsregimer i ulike år. Sikringstiltakene i Vigda sommeren og høsten 2003, vår, sommer og høst 2004 og vår, sommer, sen høst 2005 synes ikke å ha påvirket fordelingen av gytelaks i vassdraget i 2003, 2004 eller 2005. Fordeling av gytefisk i Børselva i 2004 var påvirket av sikringsarbeidene som synes å ha ødelagt gytemulighetene i nedre deler av elva, men dette er søkt kompensert gjennom utlegging av gytegrus (februar 2005). Dette har ikke fungert helt etter hensikten så langt delvis på grunn av tilslamming og delvis fordi den utlagte grusen ikke har blitt liggende rolig, men har blitt transportert nedstrøms. Oppvandringen i fiskesesongen påvirkes av reguleringen (kjøringen av kraftstasjonene). Laksefiske kan foregå over hele fiskesesongen i Vigda, men fisket avhenger av et samspill mellom driftsvannføring gjennom Sagberget kraftstasjon og nedbør. Fisket i Vigda kan foregå på minstevannføring bare det kommer nedbør. Juli er den viktigste sportsfiskemåneden. Det er lite sannsynlig at det dårlige laksefisket i Vigda i juli 2003 var forårsaket av sikringsarbeidene som foregikk i mai måned dette året. Det er mer sannsynlig at lav vannføring i juli måned var årsaken til det dårlige fisket. Sikringstiltakene ser ikke ut til å ha begrenset laksefisket i hverken i 2004, 2005 eller 2006. I 2005 og 2006 ble det gjort rekordhøye fangster av laks i Vigda. Den nederste strekningen av Vigda (delstrekning 1) var det viktigste fiskeområdet før sikringsarbeidene. De viktigste fiskeplassene på denne strekningen ligger alle innenfor den delen av elva hvor det nå har foregått bunnheving. Foreløpige analyser av opplysninger om sportsfisket i 2005, tyder på at delstrekning 1 var det viktigste fiskeområdet også dette året. Med tilstrekkelig vannføring kan laksefiske foregå over hele fiskesesongen i Børselva. En høyere driftsvannføring gjennom kraftstasjonen over en lengre del av fiskesesongen, vil forbedre forholdene for sportsfiske. Det er imidlertid sannsynlig at nedbør spiller en viss rolle også i Børselva som i Vigda og at nedbør også her kan skape et laksefiske selv på lave driftsvannføringer. Det dårlige laksefisket i Børselva i 2004 skyldtes sannsynligvis hovedsakelig en svak smoltårsklasse i 2003, men det kan ikke utelukkes at sikringsarbeidene hadde betydning. Foreløpige vurderinger av fiskesesongene 2005 og 2006 tyder imidlertid på at sikringsarbeidene i Børselva ikke hadde vesentlige effekter på laksefisket disse årene

Fisketrapper i Glomma og Søndre Rena mellom Bingsfoss og Storsjøen. Funksjonalitet, problemsøk og tiltak

Kraabøl, M. & Museth, J. 2007. Fisketrapper i Glomma og Søndre Rena mellom Bingsfoss og Storsjøen. Funksjonalitet, problemsøk og tiltak - NINA Rapport 306, 32 s + vedlegg. Denne rapporten oppsummerer resultatet av en befaring av fisketrappene i Glomma mellom Bingsfoss og Strandfossen, ved Løpet og Storsjødammen i Søndre Rena og ved Valmen i Søre Osa. I tillegg er det gjort en oppsummering av generell kunnskap om effektene av fragmentering av vassdrag og om fisketrappers funksjonalitet. Vassdragsreguleringene i Glomma og Rena har i varierende grad fragmentert leveområdene til ørret, harr og sannsynligvis andre arter. Årsakene til fragmenteringen ligger i de reduserte mulighetene for opp- og nedvandring av fisk gjennom fisketrappene og flomlukene ved dammene. Harr er trolig mer sårbar for fragmentering sammenlignet med ørret fordi perioden hvor vandring pågår er vesentlig kortere og atferdsfleksibiliteten lavere. Fisketrappene er konstruert med varierende grad av avvik fra optimal plassering av fiskeinngangen. Alternative fiskeinnganger i enkelte fisketrapper kompenserer til en viss grad for ugunstig plassering. Det er utført enkelte forsøk med å manøvrere flomvann inntil trappenes fiskeinngang. Disse har hatt god effekt på oppvandringen. Det bør utarbeides retningslinjer som tar hensyn til lukevalg og tidsmessig synkroni mellom lukeåpning og fiskevandring. De fleste fisketrappene åpnes etter kulminasjon av vårflommen hvert år og varierer i tid som følge av ulikt forløp i avsmeltingen mellom år. Dette vil i enkelte år være inntil seks uker for sent i forhold til harrens gytevandring som starter ved isløsning i siste halvdel av april / begynnelsen av mai. Det antas at dette har hatt negativ innvirkning på harrens vandringssuksess, og fisketrappene bør derfor åpnes tidligere. I flere av trappene er det observert fisk i kulpene ved avstengning i slutten av oktober. Dette kan indikere at vandringer fortsatt pågår. Det anbefales derfor at trappene holdes åpne til midten av november hvert år. Nedstrøms vandringer forbi kraftverkene og dammene er særdeles viktig for å ivareta hensynet til flergangsgytende fiskepopulasjoner. Dette inkluderer både ungfisk på næringsvandring, voksen fisk på vei til gyteområder og returvandring av utgytt fisk. Dette momentet er ikke tilstrekkelig ivaretatt i vassdraget. Tapping av overflatevann i tidssynkroni med eventuell opphopning av vandringsvillig fisk ovenfor dammene er sentralt for å minimere forsinkelser og dødelighet gjennom ugunstige vannveier som turbiner og segmentluker. Ved noen av kraftverkene vil dette innebære behov for fysiske tiltak på dammene og utvidete pålegg om slipp av vannføring til miljøtiltak. En vurdering av den skisserte planen om naturlig fiskerenne forbi Løpet kraftverk avdekte noen uheldige forhold. Det vurderes som negativt at fiskeinngangen nødvendigvis må ligge langt nedenfor demningen og området hvor vandrende fisk naturlig vil samle seg. For å kompensere for denne uheldige plasseringen er det helt sentralt at vannføringen gjennom fiskerenna blir i størrelsesorden 5-8 m3s-1, i alle fall i perioder man antar at vandringsintensiteten er størst. Ut i fra gjeldende regler om minstevannføring og den beskjedne og tidsbegrensede vannmengden som slippes gjennom flomlukene synes det åpenbart at vesentlige justeringer av reglementet for slipp av vannføring til miljøtiltak er nødvendig. En fiskerenne med vannføring på 250 l s-1 anses som utilstrekkelig. Glomma, Søndre Rena, Hedmark fylke, fisketrapper, oppvandring, nedvandring, toveisfunksjon, ørret, har

Nygårdsfjellet vindpark, trinn 2. Undersøkelser av vårtrekk for fugl

Jacobsen, K.-O. 2007. Nygårdsfjellet vindpark, trinn 2. Undersøkelser av vårtrekk for fugl. NINA Rapport 291. 27 s. Nordkraft Vind AS har søkt om konsesjon for utvidelse av Nygårdsfjellet vindpark med inntil 40 MW tilsvarende 8 til 11 vindturbiner. NINA gjennomførte rundt 40 timer med trekkregistreringer våren 2007. I tillegg ble det gjennomført nesten 100 timer med registreringer høsten 2006 slik at periodene for fugletrekk nå er tilfredstillende dekket. Våre registreringer har ikke kunnet påvise noe omfattende trekkaktivitet rundt Nygårdsfjellet verken på høsten eller våren. Registreringene viser imidlertid at noe fugletrekk foregår forbi Nygårdsfjellet, men topografien her gjør at de fleste av disse fuglene trekker på nordsiden av planområdet i den skogkledte delen av dalføret. De registreringene vi gjorde på våren var nok i all hovedsak lokale hekkefugler, og ikke trekkende fugl på vei gjennom området. Norge, Nordland fylke, Narvik kommune, fugler, fugletrekk, kartlegging, vindkraft, vindmølle, Norway, Nordland County, Narvik municipality, birds, birdmigration, mapping, windpower, windmil

Markbulia - Einunna. Verknad på villrein ved endring i regulering av inntaksdam

Jordhøy, Per. 2007. Markbulia – Einunna. Verknad på villrein ved endring i regulering av inntaksdam. - NINA Rapport 302. 47 s. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) og Østerdalen kraftproduksjon har planar om å byggje ny inntaks- og reguleringsdam i Markbulia i Einunnavassdraget, Folldal kommune. I tillegg er det planar om å byggje eit nytt Einunna kraftverk som skal erstatta dagens kraftverk. Etter tidlegare handsaming i Samla Plan for vassdrag og vassdragsreguleringar inngår omsøkt alternativ under prosjekt som kan konsesjonsøkjast. Eit etter måten stort areal (3,07km²) vil bli neddemt ved ny regulering (figur 1) etter dei planane som ligg føre, i høve til dagens magasin (0,32km²). Dette tilsvarer vassvolum på 18 mill. mot 1,2 mill. m³. Planane inkluderer bygging av ny dam (steinfyllingsdam med morenekjerne) over dalføret over ei strekning på 600m nedover frå eksisterande dam. Ein sperredam av same type som hovuddammen vil bli bygd på vasskiljet mot Moskardet og Folldalen. Områda som vert påverka av utbygginga utgjer funksjonsareal innan leveområda til villreinbestanden i Knutshø villreinområde. Målet med denne rapporten er å få synt kva konsekvensar ein vidare vassdragsutbygging i dette området vil kunne ha for villreinen her. Gamle fangstsystem viser at det har vore utstrekt utveksling av rein, ikkje berre mellom Knutshø og Rondane/Snøhettaområdet, men og over til Trollheimen og Forollhogna frå gamalt av. Reinen sine årstidsbeite låg opphavleg i ulike klima- og vegetasjonssoner. Såleis har reinen til dømes i Dovre/Rondane nord – Knutshø tidlegare hatt ein relativt markert sesongbeitegradient, med vinterbeita i kontinentale, austlege område og sommarbeita i grove trekk vestanfor ein nord-sørakse ved Dovremassiva. I dag er denne gradienten redusert på grunn av barrierar, slik at fordelinga av funksjonskvalitetar har vorte meir skeiv enn tidlegare. I Snøhetta har ein rett nok framleis ein svak gradient med sommarbeite vest for Dovremassiva og vinterbeita i ein avgrensa sone vestover frå trafikkåra E-6 og jarnvegen over Dovre. Einunna i Folldal kommune, Hedmark fylke, villrein, fagleg utgreiing, forundersøkin

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen 2007

© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseLorentsen, S.-H. 2007. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen 2007. - NINA Rapport 313. 54 s. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl fikk sin spede begynnelse i 1976. De første årene dekket programmet bare overvintrende sjøfugl. Fra 1988 ble det utvidet til også å omfatte hekkende sjøfugl og denne delen av programmet feirer i 2007 20-års jubileum! Foreliggende årsrapport er den nittende i rekken fra hekkedelen, og presenterer resultatene pr. hekkesesongen 2007. For en rekke arter ble dataseriene etablert lenge før 1988, og en har nå en rimelig god oversikt over bestandsutviklingen for noen av de utvalgte sjøfuglartene. Med implementeringen av SEAPOP for området Lofoten-Barentshavet fra 2005-sesongen, og oppstart i Norskehavet for 2007 sesongen, har en fått en utvidet overvåking som også inkluderer voksenoverlevelse, reproduksjon og diett på utvalgte nøkkellokaliteter. Dette vil gjøre oss bedre i stand til å forstå hva som ligger bak de trendene som registreres. Det er viktig at SEAPOP også implementeres for resten av norskekysten så snart som mulig i tråd med de faglige føringer som ligger til grunn for programmet. Overvåkingen av bestandsutvikling er basert på internasjonalt anbefalt metodikk. Resultatene er viktige både for en helhetlig forvaltning av våre sjøfuglbestander og marine økosystemer, og for norsk og internasjonal sjøfuglforskning. Hekkesesongen 2007 var en av de aller dårligste som noensinne er registrert i Nordøst- Atlanteren, med omfattende hekkesvikt for mange arter i Storbritannia, Færøyene, Island og Norge. Langs norskekysten gjaldt dette spesielt områdene fra Midt-Norge og nordover, men det var også signaler om hekkesvikt og lave antall hekkefugler i koloniene langs Vestlandskysten, fra Lindesnes og nordover. Resultatene fra 2007 underbygger den svært kritiske situasjonen for enkelte bestander, spesielt for den nordnorske lomvibestanden. Den nordlige underarten av sildemåke Larus fuscus fuscus ser nå ut til å være i framgang i enkelte kolonier, men bestanden som helhet har fremdeles en svært usikker status. Den store tilbakegangen for krykkjebestanden fortsetter. Disse bestandene bør nå vies spesiell oppmerksomhet med målrettet innsats for å avdekke de viktigste årsakene til den negative utviklingen. Spesiell oppmerksomhet bør også vies sjøfuglbestandene som hekker fra Lindesnes og nordover langs Vestlandskysten, dvs. i de delene av Nordsjøkysten der omfattende hekkesvikten er observert gjennom flere år. overvåking, sjøfugl, bestandsutvikling, Norge, monitoring, seabirds, population development, Norwa