A paleogenomic investigation of overharvest implications in an endemic wild reindeer subspecies

Overharvest can severely reduce the abundance and distribution of a species andthereby impact its genetic diversity and threaten its future viability. Overharvestremains an ongoing issue for Arctic mammals, which due to climate change nowalso confront one of the fastest changing environments on Earth. The high-arcticSvalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus), endemic to Svalbard, experi-enced a harvest-induced demographic bottleneck that occurred during the 17–20thcenturies. Here, we investigate changes in genetic diversity, population structure,and gene-specific differentiation during and after this overharvesting event. Usingwhole-genome shotgun sequencing, we generated the first ancient and historical nu -clear (n = 11) and mitochondrial (n = 18) genomes from Svalbard reindeer (up to 4000BP) and integrated these data with a large collection of modern genome sequences(n = 90) to infer temporal changes. We show that hunting resulted in major geneticchanges and restructuring in reindeer populations. Near- extirpation followed by pro-nounced genetic drift has altered the allele frequencies of important genes contribut-ing to diverse biological functions. Median heterozygosity was reduced by 26%, whilethe mitochondrial genetic diversity was reduced only to a limited extent, likely due toalready low pre-harvest diversity and a complex post-harvest recolonization process.Such genomic erosion and genetic isolation of populations due to past anthropogenicdisturbance will likely play a major role in metapopulation dynamics (i.e., extirpation, recolonization) under further climate change. Our results from a high-arctic casestudy therefore emphasize the need to understand the long-term interplay of past,current, and future stressors in wildlife conservation. ancient DNA, bottleneck, conservation genomics, genomic erosion, population genomics,Svalbard reindeerpublishedVersio

Sporløs nordlysturisme. Folkeforskning på nordlysturisme i Tromsøregionen

Nordlysturisme har hatt en eksplosiv vekst i Nord-Norge de siste årene. Tromsø er særlig populært. Et høyt antall selskaper driver med nordlysturer i regionen, og det skaper en del utfordringer, som slitasje på naturområder og konflikter med lokalbefolkning. Sistnevnte påvirker også arbeidsmiljøet til nordlysguidene. NINA har, i samarbeid med, og på initiativ av Wild Labs Projects og reiselivsbedriften Wandering Owl, gjennomført et pilotprosjekt hvor vi har jobbet sammen med reiselivsnæringa for redusert miljøbelastning, med særlig fokus på bålbrenning under guidede nordlysturer. Vi har i tillegg sett på mulighetene for involvering av nordlysturister i miljøovervåkning og naturrestaurering (folkeforskning). I perioden 2022-2024, gjennomførte vi en kort spørreundersøkelse blant Wandering Owls nordlystur-besøkende. I tillegg, så utviklet og testet vi en metode for kartlegging av bålplasser som de besøkende selv gjennomførte under veiledning av nordlysguidene. Totalt ble 231 bålplasser registrert i Troms (Nord-Norge) og Nord-Finland i studieperioden. Bålplassene ble hovedsakelig kartlagt langs veier f.eks. parkeringsplasser, strender og utsiktpunkter. Kartleggingen viser at særlig på nord-vestsiden av Kvaløya er det en del bålplasser. Dette gir mening ettersom Kvaløya er et kjerneområde for nordlysturisme i nærheten av Tromsø. De fleste nordlysturistene som deltok i spørreundersøkelsen, mente at bål er en viktig del av en nordlystur. Videre var de positive til bruk av bålpanner i stedet for å tenne bål direkte på bakken, som et tiltak for å begrense slitasje på naturen. Nordlysturistene mente at særlig reiselivsnæringa og turistene selv har hovedansvaret for å redusere turismens miljøpåvirkning. Vi opplevde at både nordlysguider og besøkende engasjerte seg i bålplasskartleggingen. I tillegg, uttrykte mange nordlysturister at de i fremtiden vil kunne tenke seg å delta i naturrestaurering som en del av besøksopplevelsen. Av den grunn, er vi optimistiske med tanke på muligheter for å benytte frivillighet i overvåkning og restaurering av slitasje på naturen. Fremover ønsker vi å videreutvikle metoden for bålplass-kartlegging for å kunne følge endringer i bålplasser i naturen. Dette inkluderer, blant annet, å ta høyde for dobbelttelling (dvs. at samme bålplass kartlegges flere ganger under ulike turer). I tillegg vil systematiske kartlegginger og feltobservasjoner kunne si noe om hvor mange bålplasser som fanges opp av nordlysguidene og -turistene og hvilke besøksgrupper som tenner bål utenfor etablerte bålplasser. Nordlysturistene støtter mer miljøvennlige løsninger, og mener de har et ansvar for deres eget miljøavtrykk, sammen med reiselivsnæringa. Her er det verdt å merke seg at turistene vi spurte kan være «over gjennomsnittet» miljøbevisste ettersom de hadde valgt Wandering Owls nordlysturer som har en uttalt miljøprofil, og det var en overvekt av yngre deltakere. Likevel kan denne gruppen fungere som en god case studie der man kan prøve ut bruken av bålpanner som tiltak for å redusere slitasje på lokaliteter som brukes av Wandering Owl. Et tiltak som dette kan gå foran som et eksempel for andre nordlysturoperatører for hvordan man kan finne gode alternativer til dagens praksis med bruk av bålplasser og trær til brensel på utsiktspunkter

Variations in inter-specific and sex-related niche partitioning in pelagic boobies during their annual cycle

Animals that co-occur in a region (sympatry) may share the same environment (syntopy), and niche differentiation is expected among closely related species competing for resources. The masked booby (Sula dactylatra) and smaller congeneric redfooted booby (Sula sula) share breeding grounds. In addition to the inter-specific size difference, females of both species are also larger than the respective males (reversed sexual size dimorphism). Although both boobies consume similar prey, sometimes in mixed-species flocks, each species and sex may specialize in terms of their diet or foraging habitats. We examined inter- and intra-specific differences in isotopic values (δ13C and δ15N) in these pelagically feeding booby species during the incubation period at Clarion Island, Mexico, to quantify the degrees of inter- and intra-specific niche partitioning throughout the annual cycle. During incubation, both species preyed mainly on flyingfish and squid, but masked boobies had heavier food loads than red-footed boobies. There was no overlap in isotopic niches between masked and red-footed boobies during breeding (determined from whole blood), but there was slight overlap during the non-breeding period (determined from body feathers). Female masked boobies had a higher trophic position than conspecific males during breeding; however, no such pattern was detected in red-footed boobies. These results provide evidence of inter- and intra-specific niche partitioning in these tropical seabird species, particularly during the breeding period and in the more-dimorphic species. Our results suggest that these closely related species use different strategies to cope with the same tropical marine environment. diet, seabird, sexual segregation, stable isotope analysis, tropics Community ecologypublishedVersio

Kartlegging av lavbeitenes biomasse tilbake i tid

Erlandsson, R., Ostapowicz, K., Langeland, K., Tveraa, T., Aasmo Finne, E. & Tømmervik, H. 2024. Kartlegging av lavbeitenes biomasse tilbake i tid. NINA Rapport 2426. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3121824 Kvalitetsnormen for villrein bygger på et sett av målekriterier som til sammen gir grunnlag for en helhetsvurdering av tilstanden i de norske villreinområdene. Gjennom NFR- prosjektet «VANWHITE» har NINA utviklet en ny metode for direkte beregning av lavdekning og lavvolum/lavbiomasse basert på satellittbilder og feltdata fra typiske lavdominerte områder ved Røros, Finnmark, Sverige og Hardangervidda. Metoden er basert på maskinlæring / kunstig intelligens (KI) (Erlandsson et al. 2022). Vinteren 2021-22 ble alle de 24 nasjonale villreinområdene beregnet mht. lavbiomasse med denne metoden. Miljødirektoratet ønsket også en oversikt over utviklingen i lavbiomasse bakover tid basert på samme metode. I denne rapporten har vi beregnet lavbiomassen for alle villreinområdene i Norge over en 36 års periode fra 1984 til og med 2020. Vi har beregnet biomassen for årene 1984, 1993, 2001, 2013 og 2020. Vi hadde i utgangspunktet valgt å beregne lavbiomassen for tre år (1984, 2001 og 2020), men forsterket analysen med ytterligere to år, 1993 og 2013, for å analysere om det er trender i materialet som ikke ville ha kommet fram med bare tre måletidspunkter. Totalt sett har det vært en markant nedgang i kvaliteten på lavbeitene i villreinområdene fra den første målingen i 1984 og fram til i 2020. I 1984 hadde i gjennomsnitt 67 % av lavbeitene god kvalitet, dvs. grønn klassifisering etter kvalitetsnormen. Siden den gang har det vært en reduksjon på 5,5 % per tiår, og per 2020 oppnådde under halvparten (48 %) av arealet i villreinområdene god kvalitet på lavbeitene etter kriteriene i kvalitetsnormen. Nærmere 20 % av lavbeitene med god kvalitet er med andre ord blitt borte. Hardangervidda er et unntak, hvor andelen av lavbeitene av god kvalitet har ligget på 50 % til 60 % hele tiden siden 1984, mens Fjellheimen har hatt en reduksjon fra 94% til 47 % fra 1984 til 2020. Vi har ikke analysert disse endringene i lavbiomasse mot populasjonsdynamikk, klimaforandringer, vegetasjonsendringer (slik som forbuskning og økning av skogareal) indusert av endringer i arealbruk eller forstyrrelser. Det er et naturlig tema for videre analyse av datamaterialet. Vi diskuterer kort noen mulige sammenhenger mellom reduksjon i lavbiomasse og ulike påvirkninger, og ser kort på historiske feltdata og rapporter for hvert område i vedlegg.Erlandsson, R., Ostapowicz, K., Langeland, K., Tveraa, T., Aasmo Finne, E. & Tømmervik, H. 2024. Kartlegging av lavbeitenes biomasse tilbake i tid. NINA Report 2426. Norwegian Institute for Nature Research. http://hdl.handle.net/11250/3121824 The Norwegian quality standard for wild reindeer is based on a set of measurement criteria which together form the basis for an overall assessment of the state of the Norwegian wild reindeer areas. Through the completed project "VANWHITE" (financed by the Research Council of Norway), NINA has developed a new method for direct calculation of lichen cover and lichen volume/lichen biomass based on satellite images and field data from typical lichen-dominated areas at Røros, Finnmark, Sweden and Hardangervidda in Norway. The method is based on machine learning / artificial intelligence (AI) (Erlandsson et al. 2022). Lichen biomass for all the 24 national wild reindeer areas were calculated according to this method. The Norwegian Environment Agency also wanted an overview of the development in lichen biomass over time based on the same method. In this report, we have calculated the lichen biomass for all wild reindeer areas in Norway over a 36-year period from 1984 to 2020. We have calculated the biomass for the years 1984, 1993, 2001, 2013 and 2020. We initially planned to calculate the lichen biomass for three years only (1984, 2001 and 2020), but reinforced the analysis with two more years (1993 and 2013) to analyze whether there are trends in lichen biomass over time that we wouldn’t have detected with only three years of measures. Overall, there has been a marked decline in the quality of the lichen pastures in the wild reindeer areas from the first measurement in 1984 until 2020. In 1984, on average 67% of the lichen pastures had good quality, i.e. green classification according to the quality standard. Since then, there has been a reduction of 5.5% per decade, and by 2020 less than half of the area in the wild reindeer areas achieved good quality of the lichen pastures according to the criteria in the quality standard. I.e., close to 20% of the lichen pastures with good quality have disappeared. Hardangervidda is an exception, where the proportion of lichen pastures of good quality has been at 50% to 60% all the time since 1984, while Fjellheimen has had a reduction from 94% to 47% from 1984 to 2020. We have not analyzed these changes in lichen biomass against population dynamics, climate change, vegetation changes (such as reforestation and increase in forest area) induced by changes in land use or disturbances. This is a natural topic for further analysis of the data material. We briefly discuss some possible connections between the reduction in lichen biomass and various impacts and look briefly at historical field data and reports for each area in the appendix.Miljødirektoratet: M-2740|202

Restaurering av amfibiehabitat på Ødemørk

Dervo, B.K. & van der Kooij, J. 2024. Restaurering av amfibiehabitat på Ødemørk. NINA Rapport 2435. Norsk institutt for naturforskning. På Ødemørk ble det etablert fire nye amfibiedammer i 2022. Våren 2023 ble soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) påvist i Todammen, som vil bli berørt i forbindelse med utvidelse av Vestby Næringspark Ø. Det var derfor ikke ønskelig å flytte individer fra Todammen til nye lokaliteter som ikke ansees å ha soppen, spesielt ikke til Ødemørk som kommunen har utredet som lokalitet for flytting av amfibier, og som i dag ikke har fått påvist Bd. Dette endret formålet med habitatforbedringene på Ødemørk fra erstatningslokalitet for Todammen til et restaureringsprosjekt for å øke bestanden av amfibier i Vestby kommune. Målet er å øke antall ynglelokaliteter for amfibiene og lage bedre landhabitater. Opprinnelig var det en gårdsdam på Ødemørk med en bestand av storsalamander. I 2023 ble det anslått til å være færre enn 100 voksne kjønnsmodne individer i denne dammen. Antall småsalamander ble anslått til det dobbelte. I to av de nye dammene ble det i 2023 observert eggkla ser av buttsnutefrosk. Bestanden av buttsnutefrosk for hele Ødemørk anslås til å være færre enn 50 voksne individer. Det ble ikke observert spissnutefrosk eller padde. Nærmeste registrerte lokalitet med en bestand av både spissnutefrosk og småsalamander ligger i underkant av 2 km i nordvest. Denne lokaliteten er imidlertid isolert fra Ødemørk pga. E6, Rv 316 og jernbanen. De nærmeste andre kjente forekomstene av spissnutefrosk og storsalamander ligger henholdsvis rundt Vestby Næringspark Ø, omtrent 9 km i luftlinje lengre nord, og ved Patterød i Østfold, omtrent 4,5 km sør for Ødemørk. Det er også spredte forekomster av småsalamander 3 – 4 km nord for Ødemørk. Hovedutfordringen for amfibiene på Ødemørk er fortsatt at arealene er tørre pga. omfattende drenering av innmark på 1950 tallet. Flybildet fra 1950 viser at store deler av Ødemørk besto av oppdyrket mark og seminaturlig eng i form av beite og slåttemark. Innmarka er i dag i en gjengroingsfase. I tillegg består kollene på og rundt Ødemørk av svært grunnlent mark bevokst med bærlyngskog og en noe tørrere lyngskog. Dette er lite egnede landarealer for amfibiene. Dette er trolig hovedårsaken til at det ikke er spissnutefrosk her. Klimatiske forhold kan også spille en rolle. Temperaturmålingene i vann viser at spesielt starten av sesongen er kaldere her enn ved Vestby Næringspark. Kollene har imidlertid tilstrekkelig med blokkmark med gode overvintringsmuligheter for salamanderne og paddene. Det er behov for utbedring av de eksisterende ynglelokalitetene for amfibier. Tre av de nyetablerte dammene fra 2022 er for grunne og har dårlig vanntilførsel. Dammene tørker ut selv i en forsommer med normal nedbør. Et tiltak er at de må graves litt dypere, og det må vurderes muligheten for tilføring av vann. Dette prosjektet foreslår utbedringer av de nyetablerte dammene, og restaurering av den opprinnelige gårdsdammen på Ødemørk. Videre foreslåes det punkttetting av dreneringsgrøftene for å skape våtmark på deler av landbrukseiendommen på Ødemørk. Enkelte steder vil det også være behov for rydding av skog. Samlet vil dette øke bæreevnen for alle amfibieartene på Ødemørk

Kartlegging av gyte- og ungfiskområder i anadrome deler av Drivavassdraget

Foldvik, A., Sundt-Hansen, L., Hindar, K. & Solem, Ø. 2024. Kartlegging av gyteområder og ungfisk-habitat i anadrom del av Drivavassdraget. NINA Rapport 2352. Norsk institutt for naturforskning. På oppdrag fra Driva Kraft DA har Norsk institutt for naturforskning (NINA) kartlagt skjultilgang, habitatforhold og gyteplasser i anadrom del av Driva. Kartleggingen av gyte- og oppvekstområder for laksefisk ble utført etter metodene beskrevet i håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. Kartleggingen ble foretatt i løpet av flere feltrunder i løpet av sommeren og høsten 2022, på hele elvestrekningen nedstrøms Magalaupet og i deler av sideelva Grøvu. Under kartleggingen ble substrat, elveklasser, skjultilgang og gyteområder registrert. Kartlegging ble utført fra rafteflåte, elvekajakk eller ved vading, avhengig av hva som var mest hensiktsmessig i de ulike delene av elva. Med unntak av enkelte lengre strykpartier finnes det egnete gyteområder jevnt fordelt med korte avstander i Driva. Strekningen fra Grensehølen til Sunndalsøra har de største gytearealene, men også strekningen fra Aalbu til Ishol har betydelige gyteareal. Tilgangen på skjul i form av hulrom var lavere enn forventet, noe som særlig var framtredende i de nedre delene. Lav skjultilgang ser ikke ut til å være som følge av gjentetting av substratet. Habitatkvaliteten er i noen områder betydelig forringa som følge av elveforbygninger og grusuttak

Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2023.

Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2024. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2023. NINA Rapport 2468. Norsk institutt for naturforskning. Eremitt Osmoderma eremita er en stor, brunsvart bille i familien skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den ansett å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008. Den er listet i kategori «kritisk truet» (CR) i Norsk rødliste for arter 2021, og ble i egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art, med hjemmel i naturmangfoldloven. I tillegg er den listet på vedlegg til EUs habitatdirektiv, i vedlegg II i Bernkonvensjonen og vurdert som «nær truet» (NT) på global rødliste. Denne rapporten beskriver resultatene av eremitt-undersøkelsene i 2023, og som ble definert gjennom tre deloppdrag; A) Overvåking (Tønsberg gamle kirkegård), B) Utsetting (eikehagen ved Berg, Tønsberg) og C) Videoovervåking. På Tønsberg gamle kirkegård fant vi i 2023 spor etter yngling av eremitt i 23 trær (ekskrementer eller larver). I to av trærne var det ikke tidligere påvist spor av eremitt. Antall trær på kirkegården med påvist yngling i perioden 2009–2023 er dermed 27 – alle i ask (Fraxinus excelsior). Vinteren 2023/2024 hadde sterk kulde i januar 2024, der enkelte trær fikk sprekker på opp til 1 cm. Disse sprekkene ble undersøkt for larver, men ingen ble påvist. Det ble samlet inn fire voksne individer (to hanner og to hunner), og fire larver fra Tønsberg gamle kirkegård 31. juli–2. august 2023. Alle åtte individene ble satt ut 2. august 2023 i det samme eiketreet i eikehagen ved Søndre Berg som ved tidligere utsettinger (2017–2022). I forkant av utsettingen ble ingen voksne individer eller larver observert inni eiketreet, men en hann ble sett vandrende på utsiden av treet. Videoanalysen viste forøvrig at det allerede var voksne individer av eremitt i treet da videooptakene ble satt i gang 20. juli. På det meste ble seks voksne individer observert samtidig på video, og siste individet ble observert 3. september 2023. Det ble ikke sett spor etter arten på opptakene fra eikestokken på Tønsberg gamle kirkegård i perioden 20. juli–3. august 2024 (perioden som ble analysert). Vi anbefaler en fortsatt overvåking av populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård, både gjennom tradisjonell kartlegging og videoovervåking. Lengre tidsserier med data vil gi bedre kunnskap om populasjonsutviklingen og sammenhengen med andre faktorer som for eksempel tilstanden på habitatet (trærne), og kan gi et bedre grunnlag for forvaltningtiltak. Ytterligere utsetting av individer og overvåking av disse gir redusere sårbarhet for arten og redusert risiko for utdøing fra enkelthendelser.Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2024. Mapping and monitoring of the Hermit Beetle Osmoderma eremita in Norway 2023. NINA Report 2468. Norwegian Institute for Nature Research. The Hermit Beetle Osmoderma eremita is a large, brown beetle in the family Scarabaeidae. It lives in old, hollow trees and is considered endangered in many parts of Europe. In Norway, it was thought to be extinct until it was rediscovered in Tønsberg municipality in Vestfold county in 2008. It is listed as critically endangered (CR) in the Norwegian Red List for species in 2021 and was on the 20th May 2011 pronounced a «Prioritized Species» according to the «Biodiversity Act» in Norway. In addition, it is listed in Appendix II and IV of the EU Habitat Directive, on the Appendix II in the Bern Convention, and is considered Near Threatened (NT) on the Global Red List. This report describes the results of a project on the Hermit Beetle in Norway in 2023. The project was divided into three subprojects; A) Monitoring (Tønsberg old cemetery in Tønsberg municipality), B) Introduction (at the oak forest at Berg, Tønsberg municipality) and C) videomonitoring. After searching the trees on Tønsberg old cemetery in 2023, evicence of breeding (excrement or larva) of the Hermit Beetle were found in 23 trees. Two of the trees with traces of the Hermit Beetle were new, i.e. no traces of the beetle had previously been found in these trees. It is therefore proven to be breeding in 27 trees in total during 2009–2023 – all in ash (Fraxinus excelsior). During the winter 2023/2024, there was severe cold in January 2024. Some trees developed cracks of up to 1 cm. These cracks were examined for the presence of larvae of the Hermit Beetle, but none were detected. Four adult individuals (two males and two females) were collected, as well as four larvae, from Tønsberg old cemetery on 31. July–2. August 2023. The eight individuals were introduced to the same oak tree at Søndre Berg on August 2. 2023 as the previous individuals introduced there (2017–2022). No adult individuals or larvae were observed in the oak tree prior to the release, but one male was seen wandering on the outside of the tree. However, the analysis of the video recordings showed that there were already adult individuals of the Hermit Beetle in the tree when the video recordings were started on 20 July. At the most, six adult individuals were observed simultaneously on recordings, and the last individual was observed on 3. September 2023. No trace of the species was seen on the recordings from the oak log at Tønsberg old cemetery in the periode 20. July–3. August 2024 (the periode anayzed). We recommend further monitoring of the population at Tønsberg old cemetery, both through traditional surveys and video surveillance. Longer time series with data will give better knowledge related to population dynamics and the connection and responses to other factors such as the condition of the habitat (trees), as a basis for conservation measures. Additional release of individuals in the new locality at Berg will reduce the risk of local extinction for the species.Statsforvalteren i Vestfold og Telemar

Evaluering av frivillig kultivering i Øyraelva i Volda

Rapporten er tilgjengelig fra 29. februa

A circumpolar study unveils a positive non-linear effect oftemperature on arctic arthropod availability that may reduce therisk of warming-induced trophic mismatch for breeding shorebirds

Seasonally abundant arthropods are a crucial food source for many migratorybirds that breed in the Arctic. In cold environments, the growth and emergence ofarthropods are particularly tied to temperature. Thus, the phenology of arthropodsis anticipated to undergo a rapid change in response to a warming climate, potentiallyleading to a trophic mismatch between migratory insectivorous birds and their prey.Using data from 19 sites spanning a wide temperature gradient from the Subarcticto the High Arctic, we investigated the effects of temperature on the phenology andbiomass of arthropods available to shorebirds during their short breeding seasonat high latitudes. We hypothesized that prolonged exposure to warmer summertemperatures would generate earlier peaks in arthropod biomass, as well as higherpeak and seasonal biomass. Across the temperature gradient encompassed by ourstudy sites (>10°C in average summer temperatures), we found a 3-day shift inaverage peak date for every increment of 80 cumulative thawing degree-days.Interestingly, we found a linear relationship between temperature and arthropodbiomass only below temperature thresholds. Higher temperatures were associatedwith higher peak and seasonal biomass below 106 and 177 cumulative thawingdegree-days, respectively, between June 5 and July 15. Beyond these thresholds,no relationship was observed between temperature and arthropod biomass. Ourresults suggest that prolonged exposure to elevated temperatures can positivelyinfluence prey availability for some arctic birds. This positive effect could, in part,stem from changes in arthropod assemblages and may reduce the risk of trophicmismatch. Sarctic arthropods, arctic breeding shorebirds, climate warming, insectivorous birds,invertebrate biomass, phenology, trophic mismatcpublishedVersio

Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene - Resultater 2023

Jensen T.C., Lungrin, E., Eikland, K.A., Magerøy, J., Myrvold, K.M., Pilotto, F., Saksgård, R., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B., Tonstad A.M. & Velle, G. 2024. Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene - Resultater 2023. NINA Rapport 2474. Norsk institutt for naturforskning. Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene” er å følge de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2023. I Atnaelva ble det gjort undersøkelser av begroingsalger, bunndyr og fisk. Som i tidligere år økte antallet begroingsalger og bunndyr (døgn- vår- og steinfluer, såkalte EPT-taksa) nedover i vassdraget, noe som er vanlig for vassdrag uten menneskelig påvirkning. Sammensetningen av begroingsalger tyder på lite tilførsel av næringssalter og forurensning til Atnaelva. Forholdsvis lav tetthet av ørretunger avspeiler elvens næringsfattige karakter. I Atnsjøen var temperaturen lavere enn det som er vanlig med en svakt utviklet termoklin. Gjennom hele sommerperioden ble det registrert høy oksygenmetning på dypet noe som indikerer lav produktivitet/nedbrytning. Dette underbygger Atnsjøens oligotrofe karakter. Planteplanktonbiomassen var høyest i juni og var dominert av svelgflagellater, gullalger, grønnalger og fureflagellater. Biomassen av planteplankton og planteplanktonsammensetningen indikerer god til svært god økologisk tilstand. Dyreplankton hadde størst tetthet i september, og sammensetning av arter er typisk for næringsfattige forhold. Aure og røye utgjorde størstedelen av fangsten fra garnfisket. Steinsmett og ørekyte utgjorde bare en lav andel av den totale fangsten. I Vikedalsvassdraget viste de vannkjemiske målingene god vannkvalitet i 2023 uten tegn til forsuringsepisoder. Sammensetningen av begroingsalger tydet likevel på at noen områder (bl.a. bekk fra Røyravatnet) er noe forsuringspåvirket. Bunndyrundersøkelsene viser at ukalkede deler av vassdraget fortsatt er moderat forsuringsskadet. Tilstedeværelsen av relativt høye antall forsuringssensitive arter gir derimot en indikasjon på en stabilt bedre økologisk tilstand nært miljømålet etter tidligere å ha vært kraftig påvirket av forsuring. Tettheten av ørretunger var litt høyere i Vikedalselva sammenlignet med Atna. En mer grundig presentasjon av resultatene har vært gjort med noen års mellomrom, første gang i 2004 (bare for Atna) og sist i 2010.Miljødirektoratet: M-2802|202