Hvordan kan sykepleier ved hjelp av informasjon og oppfølging bidra til at kvinner som gjennomgår en provosert abort føler seg ivaretatt?

Sammendrag Bakgrunn I 2023 ble det utført 12 814 aborter i Norge, hvorav 95,2% var selvbestemte. Abortloven i Norge gir rett til å ta abort frem til svangerskapsuke 12. Det er et dagsaktuelt tema, hvor det har blitt lagt frem forslag om at kvinner får lovfestet rett til oppfølgingssamtaler i etterkant av en abort. Provosert abort er et tema som er omdiskutert. Kvinner har ikke lovfestet rett på oppfølging etter en provosert abort. Derfor er det avgjørende at sykepleier gir tilstrekkelig informasjon for å kunne imøtekomme behovene til kvinnene. Hensikt Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan sykepleier ved hjelp av informasjon og oppfølging, kan bidra til at kvinner som gjennomgår provosert abort blir ivaretatt. Samtidig ønsker vi å fremheve kvinner sine opplevelser rundt en provosert abort. Metode Denne oppgaven har en integrativ litteraturoversikt som metode. Hvor fire vitenskapelige artikler har blitt analysert ved hjelp av Fribergs analysemodell. Problemstillingen bygger på resultatene fra artiklene og relevant litteratur. Resultater Kvinner beskriver stadig at de har dårlige erfaringer ved å gjennomgå provosert abort. Det er mange som opplever at gitt informasjon både er utilstrekkelig og upresis. Dette gjør at mange føler seg uforberedt når selve aborten er i gang og kjenner på usikkerhet rundt smerter, blødninger og oppfølgning i etterkant

Sykepleietiltak til rusmiddelavhengige med smerte

Sammendrag / abstract Bakgrunn: Rusmiddelavhengighet er en lidelse som kan prege hele livskvaliteten til mennesket. Den er kompleks og påvirker en rekke sosiale behov, fysiologien svekkes og toleransen økes. Når en person opplever en lidelse eller smerte, skal det alltid tilrettelegges for utredning, individuelt. Målet er å lindre smerten og bedre livskvaliteten til mennesket bak lidelsen. For å gi effektiv smertelindring til den rusavhengige brukergruppen kreves det kunnskap. Studien vil søke etter betydningsfulle faktorer som kan sikre og bedre kvaliteten på helsetjenestetilbudet. Vi ønsker å undersøke ulike resultater som kan støtte en helhetlig og faglig forsvarlig tilnærming, som sykepleiere kan benytte seg av for å gi effektiv smertebehandling til den rusmiddelavhengige. Hensikt: Belyse gode tiltak som sykepleiere kan ta i bruk for å oppnå helhetlig og forsvarlig smertelindring til mennesker med en rusmiddellidelse. Metode: Denne bacheloroppgaven er en systematisk litteraturoversikt der formålet er å vise til empiriske forskningsartikler. Data blir analysert og resultater blir sammenstilt til nye funn. Funn blir diskutert opp mot praksis og teori. Litteraturoversikten har en metodetriangulering som benytter seg av både kvantitative og kvalitative fagfellevurdert forskningsartikler. Metoden som benyttes er en integrativ litteraturstudie. Resultater: Det er behov for spesialkunnskap for å gi god smertelindring til mennesker med en rusmiddelavhengighet. For å gi en helhetlig og faglig forsvarlig behandling. Det må skapes en relasjon i form av tillitt og empati, som kan bygge videre på tiltak som styrker ressursene til brukeren og fremmer livskvaliteten til mennesket bak lidelsen. Nøkkelord: Smerte, rusmiddelavhengighet, sykepleie, kunnskap, etikk, juss, omsorg, lidelse og livskvalitet.Abstract Background: Drug addiction is a disorder that can affect the entire quality of life of a person. It is complex and affects a number of social needs, the physiology is weakened and tolerance is increased. When a person experiences a disorder or pain, it must always be arranged for assessment, individually. The goal is to alleviate the pain and improve the quality of life of the person behind the disorder. To provide effective pain relief to the addicted user group, knowledge is required. The study will search for significant factors that can ensure and improve the quality of the health service provision. We want to investigate various results that can support a holistic and professionally sound approach, which nurses can use to provide effective pain treatment to the substance addict. Purpose: Highlight good interventions that nurses can use to achieve comprehensive and appropriate pain relief for people with a substance use disorder. Method: This bachelor's thesis is a systematic literature review where the purpose is to refer to empirical research articles. Data are analysed and results are compiled into new findings. Findings are discussed in relation to practice and theory. The literature review has a method triangulation that makes use of both quantitative and qualitative peer-reviewed research articles. The method used is an integrative literature review. Results: There is a need for specialist knowledge to provide good pain relief to people with a drug addiction. To provide a comprehensive and professionally justifiable treatment. A relationship must be created in the form of trust and empathy, which can build on measures that strengthen the resources of the user and promote the quality of life of the person behind the disorder. Keywords: Pain, drug addiction, nursing, knowledge, ethics, law, care, suffering and quality of life

Endometriose og livskvalitet: kvinners erfaringer og sykepleierens rolle i gynekologisk omsorg

Bakgrunn: Det antas at 1 av 10 fertile kvinner lever med endometriose. Smerte er det mest fremtredende symptomet, og oppstår hovedsakelig i forbindelse med menstruasjon og eggløsning. Da symptomene har nær tilknytning til menstruasjonen erfarer mange kvinner med endometriose at symptomene deres ikke blir tatt på alvor. Ettersom sykdommen kan forårsake sterke smerter, vil det å leve med endometriose i ulik grad kunne påvirke kvinnens fysiske og psykiske helse, og videre kunne forårsake begrensninger i hverdagen. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å se på hvordan endometriose påvirker hverdagen og livskvaliteten til kvinner i fertil alder, og videre belyse hvordan sykepleiere kan ivareta disse kvinnene når de kommer til gynekologisk avdeling. Metode: Metoden som er anvendt i oppgaven er integrativ litteraturoversikt. Fem kvalitative artikler ble valgt og analysert for å besvare oppgavens problemformulering. Resultatene fra studiene, annen forskning og relevant teori danner grunnlaget for oppgaven. Resultat: Funnene viser at mange av kvinnene som lever med endometriose blir begrenset i hverdagen som følge av smerter og andre symptomer sykdommen medfører. Begrensningene berører både fysiske og psykiske aspekter. Disse begrensningene viser å ha negativ innvirkning på livskvaliteten til kvinnene. Noe av det som trekkes frem til å være særlig utfordrende for kvinnene, er å få anerkjennelse av helsepersonell for plagene de opplever. Mangel på anerkjennelse kan føre til mistillit til helsevesenet og forlenget utredningstid, som kan medføre ytterligere fysisk og psykisk påkjenning for kvinnene.Background: It is estimated that 1 in 10 fertile women live with endometriosis. Pain is the most prominent symptom, primarily occurring in connection with menstruation and ovulation. Because the symptoms are closely linked to menstruation, many women with endometriosis experience that their symptoms are not taken seriously. As the disease can cause severe pain, living with endometriosis can, to varying degrees, affect a woman’s physical and mental health and may further result in limitations in daily life. Purpose: The purpose of this thesis is to explore how endometriosis impacts the everyday lives and quality of life of women in their reproductive years and to shed light on how nurses can provide care for these women when they are admitted to gynecological wards. Method: The method used in this thesis is an integrative literature review. Five qualitative studies were selected and analyzed to address the research question. The findings from these studies, along with additional research and relevant theory, form the basis of the thesis. Results: The findings show that many women living with endometriosis experience limitations in their daily lives due to pain and other symptoms associated with the condition. These limitations affect both physical and psychological aspects and have a negative impact on the women's quality of life. One of the things that is highlighted as particularly challenging for the women, is the lack of acknowledgement from healthcare professionals regarding their symptoms. This lack of recognition can lead to mistrust in the healthcare system and prolonged diagnostic processes, causing further physical and psychological strain for the women

Hvordan opplever pårørende palliasjon i hjemmet, og hvilke preferanser har de for å samarbeide med sykepleier i denne situasjonen?

Bakgrunn: Pårørendes rolle ved palliasjon i hjemmet er en viktig del av helseomsorgen for pasienter med livstruende sykdom. Erfaringene fra ulike praksisperioder som sykepleierstudenter har vist hvor sentral rollen til pårørende er i pasientens sykdomsforløp. Denne oppgaven undersøker hvordan pårørende opplever palliasjon i hjemmet, og hvilke preferanser de har for samarbeid med sykepleiere. Hensikt: Formålet med oppgaven er å belyse pårørendes opplevelser, behov og forventninger i møte med sykepleier under palliasjon i hjemmet. Oppgaven kartlegger også pårørendes preferanser for samarbeid med sykepleiere, med fokus på støtte, kommunikasjon og mestring i denne krevende situasjonen. Metode: Oppgaven benytter en kvalitativ tilnærming og baseres på en integrativ litteraturoversikt. Gjennom en systematisk litteraturgjennomgang ble fire vitenskapelige artikler valgt for å belyse pårørendes erfaringer med palliasjon i hjemmet. Artiklene ble analysert for å identifisere felles temaer og for å utforske pårørendes behov og preferanser for samarbeid med sykepleiere. Resultat: Funnene viser at pårørende opplever både fysisk og emosjonell belastning ved palliasjon i hjemmet, og at de har et betydelig behov for støtte. De søker praktisk støtte, emosjonell støtte og informasjon, inkludert beslutningsstøtte og opplæring i medisinske prosedyrer. Videre fremkommer det et sterkt ønske om tydelig ansvarsfordeling, bedre kommunikasjon og økt tilgjengelighet av helsepersonell. Pårørende ønsker et nært og støttende samarbeid med sykepleier, der trygghet og mestring gjennom opplæring og kommunikasjon står sentralt. Nøkkelord: pårørende, støtte, kommunikasjon, belastning, sammarbeid, sykepleieBackground: The role of relatives in home-based palliative care is an essential part of healthcare for patients with life-threatening illnesses. Experiences from various nursing practice periods have shown how central the role of relatives is in the patient's illness trajectory. This thesis explores how relatives experience palliative care at home and what preferences they have for collaborating with nurses. Purpose: The purpose of this thesis is to highlight the experiences, needs, and expectations of relatives in meeting with nurses during palliative care at home. The thesis also maps the preferences of relatives for collaboration with nurses, focusing on support, communication, and coping in this challenging situation. Method: The thesis uses a qualitative approach and is based on an integrative literature review. Through a systematic literature search, four scientific articles were selected to shed light on the experiences of relatives with palliative care at home. The articles were analyzed to identify common themes and to explore the needs and preferences of relatives for collaboration with nurses. Results: The findings show that relatives experience both physical and emotional strain with home-based palliative care, and they have a significant need for support. They seek practical support, emotional support, and information, including decision-making assistance and training in medical procedures. Additionally, there is a strong desire for clear division of responsibilities, better communication, and increased availability of healthcare professionals. Relatives want close and supportive collaboration with nurses, where security and coping through training and communication are central. Keywords: relatives, support, communication, burden, collaboration, nursin

From hospital to home: modelling and evaluation of the feasibility of a nurse-assisted eHealth service to support self-management in patients with non-communicable diseases

Background: Global healthcare systems are facing challenges in managing non-communicable diseases (NCDs). Heart failure (HF) and colorectal cancer (CRC) are two common long-term illnesses and examples of NCDs. Despite differences in their diagnosis, treatment, prognosis, and trajectory, they have similar needs for supportive care and self-management skills. They may therefore serve as proxies for the larger NCD community. Living with a long-term illness, such as HF and CRC necessitates self-management and support from healthcare professional (HCPs). The period following hospital discharge is considered particularly vulnerable for patients because they must transition from safe in-hospital care to self-management at home. Furthermore, patients with HF and CRC have demanding and often difficult illness trajectories as well as long-term and debilitating treatment-related side-effects that last long after hospital discharge. As a result, many patients struggle to maintain or establish appropriate self-management behaviors in their daily lives. eHealth interventions can help improve treatment durability by offering support during the transition from hospital to home. However, the use of eHealth in clinical practice remains limited, and evidence on the best ways to model and inform digital services to meet patients’ complex supportive care needs and enable effective, high-quality remote nursing is unclear. Consequently, research is needed to determine how eHealth services can be best developed and implemented to provide individualized self-management support that considers the diverse needs and preferences of people suffering from long-term illnesses. Objectives: The overall aims of this study were two-folded. Sub-study I aimed to model a nurse-assisted eHealth service for self-management support to patients with HF and CRC in the transition from hospital discharge to home. Sub-study II aimed to test and evaluate the feasibility of the eHealth service. The more specific aims were as follows: ✓ To explore the supportive care needs of patients with HF and CRC in transition from hospital to home, and to identify various stakeholders’ views on important content and functions of a future eHealth service (sub-study I). ✓ To evaluate the acceptability and usability of a nurse-assisted RPM intervention for the posthospital follow-up of patients with long-term illness (i.e. HF and CRC) using the core constructs of normalization process theory (sub-study IIa) ✓ To explore patients and nurses’ experiences of digital selfmanagement support during participation in a nurse-assisted RPM intervention (sub-study IIb). Methods: This study adopted a sequential qualitative multi-method approach. In sub-study I semi-structured interviews were conducted with patients with HF (n=10), patients surgically treated for CRC (n=9), nurses (n=6), and general practitioners (n=13). Sub-study II applied a combination of semi-structured interviews and observations (sub-study IIa) and a combination of semi-structured interviews and documents of message exchanges (sub-study IIb). In sub-study II, participants comprised patients with HF (n=17), patients treated for CRC (n=10), and nurse navigators (n=8). Semi-structured interviews formed the core component in both sub-studies, with observations and message exchange documents serving as supplemental components in sub-studies IIa and IIb, respectively. Results: Patients with HF and CRC had unmet informational and emotional needs after hospital discharge and their capability for self-management differed considerably, both within and between groups. When designing new eHealth services, priority should be on ease of use, such as easy access and intuitive user interface, in addition to reliable disease- and symptom specific information, symptom checklists monitoring devices and methods for communicating with Healthcare professionals (sub-study I). The nurse-assisted RPM intervention relied heavily on the social interaction between patients and nurse navigators, and the feasibility of the intervention was determined by the relationship between the receiver and deliverer. RPM contributed to ensuring that patients received support and guidance beyond hospitalization and into the posthospital phase. In addition, RPM improved nurse navigators’ understanding of living with a long-term illness, which may have improved their ability to prepare patients for life at home after hospital discharge (sub-study IIa). The mutual digital engagement of patients and nurse navigators in the RPM intervention resulted in a better understanding of patient’s symptoms and health behaviour. This enabled nurse navigators to support patients in their self-management and patients to participate more effectively in self-management activities (sub-study IIb). Conclusions: This PhD study demonstrates that digitalization of healthcare creates both opportunities and challenges. RPM interventions may improve patient’s knowledge and understanding of their illness while also facilitating self-management support. However, it is essential that the features and content of the digital self-management intervention is tailored to meet the specific supportive care needs of each patient group at target. Furthermore, RPM interventions may cause mixed emotions for some participants. The ambivalence brought on by the RPM intervention may however be mitigated, if not exceeded, by the social interaction and collaborative relationship between patients and nurse. Thus, the significance of incorporating a human component, such as nurses, into RPM interventions should not be underestimated

Fletværk. At flette sammen – en artikel om bærekraft / bæredygtighet / hållbarhet

Resumé. Denne tekst er et fletværk, skabt af 4 fletsøstre. Fletværket er blevet til med et ønske om at lade kulturelle hverdagspraksisser, tanker og ord flettes fra forskellige nordiske lande. Et flet, der undersøger fællesskaber med fokus på børnekultur, materialer, kunst og en bæredygtig verden. Som edderkoppens spind trækker teksterne tråde og klistre sig sammen, i søgende bevægelser, i måder at være med verden på: I en skov med pædagogstuderende hvor skovbunden kalder, i udforskninger af strå, himmel, hav og legens relationer i en børnehave, i undersøgelser af barkbillelarvens spor og broderier i skaller som måder at tænke natur-kultur på, til mødet med en spiderman langs fjorden, som spinder tråde til andre cyborgs og sam-skabelser -som et håb om mere-end-menneskelig superkraft på en såret jord.publishedVersio

Kvinners seksuelle helse etter brystkreftbehandling

Sammendrag Bakgrunn Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen blant kvinner og rammer årlig rundt 4000 kvinner i Norge årlig (Kreftforeningen, & Brystkreftforeningen, n.d). Diagnosen innebærer et krevende behandlingsforløp, hvor utløst eller fremskyndet klimakterium ofte følger behandlingen og kan påvirke kvinnens seksuelle helse. Fysiske plager som tørre slimhinner, redusert elastisitet, nedsatt libido og smerter ved samleie er vanlige symptomer, og disse opptrer ofte i kombinasjon med følelsesmessige endringer forårsaket av sykdom og behandling. Til tross for at slike plager er utbredte, viser både nasjonal og internasjonal forskning at helsepersonell i liten grad kommuniserer tilstrekkelig om seksuell helse med pasienter. Hensikt Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan sykepleier kan støtte kvinner i å ivareta deres seksuelle helse etter brystkreftbehandling. Metode Vi har i denne bacheloroppgaven valgt integrativ litteraturoversikt som metode. Seks forskningsartikler ble utvalgt og analysert, og oppgaven bygger på sentrale funn fra disse artiklene, i tillegg til relevant faglitteratur, sykepleierteori og egne refleksjoner. Resultat Det er betydelige utfordringer rundt kommunikasjon om seksuell helse og støtte for intime utfordringer hos brystkreftpasienter. Felles utfordringer inkluderer manglende kommunikasjon og støtte fra sykepleiere, tidspress og manglende rutiner, kulturelle barrierer og behov for bedre opplæring og organisatorisk støtte. Integrering av seksuell helse som en del av rutinemessig omsorg kan forbedre pasientopplevelsen og kvaliteten på omsorgen som tilbys. Nøkkelord: Sykepleie, sykepleie funksjon, seksuell helse, brystkreft, holdninger, kompetanse, kommunikasjon, informasjon, tid, rutiner, barrierer, kulturelle normer, stigma

The Relations of Teacher Use of Anti-bullying Components at Classroom and Individual Levels with Teacher and School Characteristics

In the literature about bullying prevention and intervention, still little is known about teacher and school characteristics possibly affecting an implementation of a whole-school approach anti-bullying programme. This study investigates the relations of teachers’ anti-bullying components at classroom and individual levels with teachers’ sociodemographics (gender, age, work experience and teaching in primary vs lower and upper secondary school) and school features (size, and duration of working with a whole-school approach anti-bullying programme). Teachers (n = 1576) in 99 Lithuanian schools implementing the Olweus Bullying Prevention Program answered a standardised online self-administered questionnaire. Through an Exploratory Factor Analysis (Principal Axis Factoring extraction method), we individuated a model of teachers’ implementation of anti-bullying components, consisting of three dimensions: classroom management, tutorship (organisation of class meetings and work with parents) and direct intervention into bullying incidents. In multilevel analyses, significant associations emerged between the three dimensions, teacher socio-demographics and school characteristics. Female teachers put more effort than male teachers into classroom management, tutorship and intervention into bullying incidents. Younger teachers put more effort than older teachers into all the three dimensions. Primary school teachers put more effort into classroom management and tutorship dimensions. Teachers with more working experience put more effort into intervening into bullying incidents. Lastly, teachers from certified Olweus schools with a longer duration of implementing the OBBP put more effort into direct intervention into bullying incidents. These results shed light on relevant characteristics affecting teachers’ efforts within anti-bullying components that need to be considered when implementing interventions.publishedVersio

Oppdage tidlige tegn og forebygge fødselsdepresjon på en barselavdeling.

Bakgrunn Som sykepleier møter man mennesker i sårbare faser, som barselperioden, hvor støtte og trygg relasjon er avgjørende for at kvinner skal kunne åpne seg og få nødvendig hjelp. Rundt 7-13% av kvinner rammes av fødselsdepresjon, noe som understreker betydningen av tidlig oppdagelse og oppfølging i denne perioden. Hensikt Hensikten med denne oppgaven er å beskrive hvordan sykepleiere kan bidra til tidlig oppdagelse og videre forebygge fødselsdepresjon på en barselavdeling. Metode Vi har gjennomført en integrativ litteraturstudie der vi analyserte fem forskningsartikler: tre kvantitative, en kvalitativ og en med blandet metode. I tillegg ble annen relevant litteratur inkludert for å undersøke temaet grundig. Dette la grunnlaget for å undersøke temaet og fremheve viktige funn som støtter vår oppgave. Resultat Funnene i litteraturstudien viser at tidlig oppdagelse av fødselsdepresjon krever god kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og økt kunnskap om psykisk helse. Samtidig kommer det frem at språkbarrierer, kort liggetid på barselavdelinger og stigma knyttet til psykisk helse, er utfordringer som kan gjøre det vanskeligere for kvinner å få den hjelpen de trenger. Diskusjon Sykepleiere har et viktig ansvar i å møte kvinner i sårbare faser, spesielt ved tidlig oppdagelse av fødselsdepresjon. For å kunne gi god omsorg og støtte, er det viktig at sykepleierne bygger tillit og relasjoner, slik at kvinnene kan åpne seg om sine utfordringer. Samtidig er det viktig at sykepleiere har tilstrekkelig kunnskap om fødselsdepresjon og risikofaktorer, slik at de kan oppdage tidlige tegn og gi riktig hjelp. Nøkkelord: Postpartum depression, nursing interventions, maternity unit, postpartum car

Green Spare Parts Evaluation for Hybrid Warehousing and On-Demand Manufacturing

Abstract Additive manufacturing and digital warehouses are transforming the way industries manage and maintain their spare parts inventory. Considering digital warehouses and on-demand manufacturing for spare parts during the project phase is a strategic decision that involves trade-offs depending on the operational needs and pricing structure. This paper aims to explore the spare part evaluation process considering both physical and digital warehouse inventories. A case asset is purposefully selected and four spare part management concepts are studied using a simulation modeling approach. The results highlight that the relevant digital warehouse scenario, used in this case, managed to completely reduce all emissions related to global spare parts supply; however, this was at the expense of reducing availability by 15.1%. However, the hybrid warehouse scenario managed to increase availability by 11.5% while completely reducing all emissions related to global spare parts supply. Depending on the demand rate, the digital warehousing may not be sufficient alone to keep the production availability at the highest levels; however, it is effective in reducing the stock amount, simplifying the inventory management, and making the supply process more green and resilient. A generic estimation model for spare parts engineers is provided to determine the optimal specifications of their spare parts supply and inventory while considering digital warehouses and on-demand manufacturing.publishedVersio