Praksislæreres opplevelse av hvordan profesjonsrettet praksis med barnehageadopsjon påvirker forutsetningene for veiledning av studenter

Ved DMMH er det prøvd ut en ny modell for praksis for 2. klassestudenter. Praksislærere har deltatt i undervisning i forkant av praksis. Studentene har hatt praksis og veiledning i gruppe og de to siste ukene av praksis har de adoptert en avdeling. Formålet med min studie har vært å få kunnskap om praksislæreres opplevelser knyttet til veiledning i den nye modellen. Oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan opplever praksislærere at profesjonsrettet praksis med barnehageadopsjon påvirker forutsetningene for veiledning av studenter?publishedVersio

En kvalitativ studie av skolens arbeid med skolevegring blant elever med autisme.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan skolen arbeider med tilrettelegging for å forebygge og redusere skolevegring blant elever med autismespekterforstyrrelser (ASF). Studien bygger på kvalitative semistrukturerte intervjuer med ansatte i skolen som har erfaring med elever med ASF og utfordringer knyttet til skolevegring. Formålet har vært å få innsikt i hvilke faktorer som fremmer elevenes tilstedeværelse og trivsel, og hvordan skolen tilpasser sin praksis i møte med denne elevgruppen. Funnene viser at forutsigbarhet, stabile relasjoner og relevant kompetanse hos de ansatte er sentrale faktorer i det forebyggende arbeidet. For elever med ASF er behovet for struktur, tydelige rammer og kjente voksne avgjørende for å skape trygghet og redusere stress knyttet til skoledeltakelse. Relasjonen mellom elev og voksen fremstår som en forutsetning for at andre tiltak skal ha effekt, og det vektlegges at voksne må ha tid og rammer til å bygge tillit over tid. Samtidig fremkommer det at skolens evne til å lykkes med tilretteleggingen i stor grad avhenger av ansattes kompetanse og samarbeid på tvers av faggrupper og instanser.publishedVersio

Children's Decisions About How to Negotiate a Virtual Reality Stepping Stones Task

On a daily basis, children make decisions about how to negotiate their physical environment. Sometimes they engage in physical tasks that involve risk, requiring them to judge the safety of how to negotiate the environment safely. Individual differences in children's age, sex, physical size, and personality may impact those decisions. We used fully immersive virtual reality to assess 7–10-year-olds' (n = 393; mean age = 8.8 years, SD = 0.8; 50% female) behaviour while stepping across rocks to cross a simulated river. Children's self-reported thrill and intensity seeking (TIS) personality was also collected. Three outcomes were considered: rocks stepped on, time evaluating the crossing, and time crossing. On average, children used 5 of 7 rocks, spent 7.8 s assessing, and 18.7 s crossing, with substantial individual variations. Taller children crossed using fewer rocks, but this association was subsumed in multivariable models by male gender and higher TIS personality (e.g., β = −5.2 and −2.6, respectively, predicting crossing time). Results have implications for child development theory, injury prevention, playground design, and parenting decisions.publishedVersio

Utvikling av lederkompetanse i barnehagelærerutdanningens praksisperioder

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke blant nyutdannede barnehagelærere hvilken betydning praksisperioder i barnehagelærerutdanningen har for utvikling av egen lederkompetanse. Det har skjedd en stor utvikling av barnehagene i årenes løp, og ledelse i barnehagen har stadig fått mer oppmerksomhet de senere årene. Samtidig ser man at ledelse er en viktig forutsetning for kvalitet i barnehagen. Studiets hensikt har vært å sette fokus på hvilken betydning praksisperiodene har for barnehagelærerstudentene sin utvikling av lederkompetanse, og det potensialet som ligger i praksisperiodene. Studien bygger på en kvalitativ forskningsmetode hvor jeg har benyttet et semistrukturert intervju med nyutdannede barnehagelærere for å få frem deres egen opplevelse av utvikling av lederkompetanse i praksisperiodene, og tematisk tilnærming i analysen. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvilke erfaringer har nyutdannede barnehagelærere med hvordan de utviklet lederkompetanse i barnehagelærerutdanningens praksisperioder?»publishedVersio

Sustainability in early childhood education: a comparison among national curricula in Italy, Norway and Sweden

Drawing upon international declarations and frameworks, such as the Brundtland Report and Goal 4 of United Nations 2030 Agenda for sustainable development, this study explores how sustainability-related content has been integrated into curricula for preschools in Italy, Norway, and Sweden. Research indicates that national curricula play a significant role in developing educational activities for young children, who will bear the consequences of inaction in the actual climate and biodiversity crisis and should therefore be empowered to effectively engage themselves towards a sustainable future. A qualitative research paradigm was used to conduct a critical content analysis to interpret and compare the differences and similarities among curricula. Although this is a curricula analysis that is based solely on secondary data, ethical considerations were also given to ensure fair representation of literature from relevant sources to avoid the possibility of bias. The results show that the concept of sustainability was integrated into all three curricula. The Italian curriculum focuses more on the sociocultural aspects of sustainability than the Swedish and Norwegian curricula. The Italian curriculum is less explicit about the need for direct contact with nature and time spent in different natural environments (learning in nature). The results are discussed in light of different national contexts. Our study contributes to increasing knowledge of national policies in preschool education in Italy, Norway, and Sweden.publishedVersio

Hvilke muligheter og barrierer eksisterer i det forebyggende arbeidet for å hindre seksuelle overgrep mot barn med intellektuell utviklingsforstyrrelse?

Temaet for studien er forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep mot barn med intellektuell utviklingsforstyrrelse. Seksuelle overgrep er et alvorlig problem i samfunnet og basert på statistikker vet man med sikkerhet og sårbare grupper som disse barna er i større risiko for å bli utsatt (Frøyland et al. 2023). Det har de siste årene blitt ett økende fokus på å jobbe forebyggende, og det har blitt en økende interesse innen forskning. Forskningen argumenterer for at det er manglende kunnskap om temaet og det ses en tendens til å være mye skam og tabu som preger de fleste. Mye av forskningen og statistikkene prioriterer å avdekke prosenter eller ettervirkningene av seksuelle overgrep og viser til forskjeller som mann og kvinne, og barn med ulike funksjonsnedsettelser eller andre risikofaktorer. Det problematiske aspektet er at det er lite forskning som vektlegger hvordan samfunnet og laget rundt barnet kan jobbe forebyggende for å ta ned de urovekkende høye tallene. Dette gjør at det er utfordrende å vite hvilke tiltak som fungerer og kan settes inn for å forhindre seksuelle overgrep mot barn som har en intellektuell utviklingsforstyrrelse. Derfor vil det i denne studien vil det bli sett på hvilke muligheter og barrierer som eksiterer i det forebyggende arbeidet, og det ses i lys av teorier, tidligere forskning og fagpersoners ekspertise.publishedVersio

En kvalitativ studie om ADHD som risikofaktor for utvikling av psykososiale vansker, og betydningen av tidlig forebyggende innsats i barnehagen.

Denne studien har til hensikt å undersøke hvilke risikofaktorer diagnosen ADHD kan utgjøre for utvikling av psykososiale vansker. I tillegg skal den belyse hvordan tidlig forebyggende innsats i barnehagen kan bidra til å fremme en positiv psykososial utvikling hos disse barna. Den valgte tematikken gjøres på bakgrunn av tidligere forskningsbidrag, som viser en forhøyet forekomst av ulike vansker og lidelser hos mennesker med ADHD. Formålet med studien er å avdekke risikofaktorer, og å belyse de beskyttende ressursene, som kan bidra til å fremme en positiv psykososial utvikling. Oppgaven tar også for seg ADHD som fenomen, da ens egen forståelse av ADHD vil ha stor betydning for hele forskningsprosessen. Studien har en hermeneutisk tilnærming med fokus på å stille seg åpen og undrende til de ulike meningene og perspektivene som ilegges fenomenet ADHD. Det empiriske grunnlaget er innhentet i form av et fokusgruppeintervju. Fokusgruppeintervjuet besto av to fagpersoner ansatt i barne- og ungdomspsykiatrien, en psykolog og en barnehagelærer (med videreutdanning i spesialpedagogikk). Funn i studien viser hvordan både individuelle og miljømessige faktorer kan utgjøre en risiko for utvikling av psykososiale vansker hos barn med ADHD. Videre viser funnene hvordan tidlig forebyggende innsats i barnehagen kan bidra til å fremme en positiv psykososial utvikling hos denne gruppen barn. En viktig del av den tidlige forebyggende innsatsen vil være å dempe aktuelle risikofaktorer og fremme beskyttelsesfaktorer. Basert på de funnene som ble utviklet, vil ressursfokusert tilnærming, fokus på lek- og vennskapsferdigheter, struktur og oversikt i overganger, og godt foreldresamarbeid være sentrale beskyttelsesfaktorer, som barnehagen bør jobbe med. Konklusjonen på studien er at flere ulike risikofaktorer kan knyttes til ADHD-diagnosen. Med tanke på økte risikofaktorer, samt prognosen til mennesker med ADHD, vil en tidlig forebyggende innsats hos denne gruppen barn se ut til å være hensiktsmessig. Utover dette er det vanskelig å gi en mer presis konklusjon, da det vil være mange etiske dilemmaer å ta stilling til i tilretteleggingen. I den tidlige innsatsen for barn i risiko for utvikling av psykososiale vansker bør etiske vurderinger og barnets beste alltid være utgangspunktet. Overgangen fra barnehage til skole synes å være krevende for mange barn med ADHD. I arbeidet med å fremme en positiv psykososial utvikling kan det se ut til at den tidlige innsatsen bør styrkes ytterligere i denne perioden. Det kan være fordelaktig å forske videre på overgangen til skole for barn med symptomer på ADHD.publishedVersio

Barnehageovertakelse – en svært realistisk praksis

Barnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der det legges stor vekt på praksis. Denne skal bidra til kontinuitet og progresjon i studiet, og til å skape sammenheng mellom teoretisk og praktisk kompetanse. Likevel mener nyutdannede barnehagelærere at gapet mellom utdanningen og barnehagehverdagen er stort. Siden 2005 har Dronning Mauds Minne høgskole gjennomført en ukes barnehageovertakelse i tillegg til ordinær praksis. Denne studien har som mål å finne ut hvordan studentene erfarer en slik barnehageovertakelse. 79 studenter deltok i en spørreundersøkelse etter gjennomført barnehageovertakelse. Studentene vurderer barnehageovertakelse som realistisk og lærerik. De opplever at de ansatte i barnehagen gir dem stor frihet, og at de får et stort ansvar. Samarbeidet studentene har med hverandre og med barnehagene, fremheves også. Barnehageovertakelse kan dermed bidra til å gjøre studentene bedre rustet som profesjonsutøvere i barnehagen. At de får bedre tid til å forberede overtakelsen, og at den kan gjennomføres i god tid før eksamen, blir av studentene fremhevet som mulige forbedringer. Mer tid til refleksjoner over læringsutbytter, og gjerne med en lærer som veileder, kan og gjøre barnehageovertakelsen mer lærerik.publishedVersio

En kvalitativ studie med foreldre fra Jehovas vitner, om hva det kan innebære å tilhøre en minoritetsreligion i barnehagen, sett i lys av teori om religionsidentitet, fordommer og barnehage-hjem-samarbeid

Med utgangspunkt i temaet barnehagen som flerreligiøs arena, har jeg i denne oppgaven forsøkt å få en økt forståelse for hvilke opplevelser og erfaringer foreldre tilknyttet Jehovas vitner som minoritetsreligion, har med barnehagen som arena. Det har vært et fokus å få tak i deres oppfatninger av rollen barnehagen har - og kan ha - i arbeidet med å forstå og eventuelt synliggjøre religiøs tilhørighet i hverdagen, samt hvordan samarbeid og deltakelse kan skje i så måte. Med bakgrunn i problemstillingen: «Hvilke erfaringer og opplevelser har foreldre med tilknytning til Jehovas vitner, med barnehagen som arena for samarbeid og deltakelse?», har jeg valgt et fenomenologisk vitenskapsteoretisk utgangspunkt for mine undersøkelser, samt et fenomenologisk kvalitativt forskningsdesign. Jeg har anvendt minifokusgruppeintervju som metode for datainnsamling, hvor jeg fikk informantenes beskrivelser av deres livsverden; deres subjektive forståelser og følelsesmessige erfaringer knyttet til møtet med barnehagen. Dette førte til en økt forståelse for deltagernes religiøse tilhørighet og behov, og for betydningen dette kunne ha for rollen som barnehagelærer i barnehagen, som samarbeidende, inkluderende arena. Datainnsamlingen gav meg et bredt favnende materiale. Empirien er drøftet i lys av teoretiske perspektiver som omhandler religionsidentitet, tilhørighet og fordommer, religionsmangfold i barnehagen, samt barnehage-hjem-samarbeid i en religiøst mangfoldig arena. Jeg er selv barnehagelærer på tjuende året, og har båret med meg en forforståelse inn i dette prosjektet som er preget av egen og andre barnehageansattes mangel på kunnskap om det religiøse mangfoldet som barnehagebarna representerer. Det å direkte oppsøke mennesker tilhørende Jehovas vitner som religiøs trosretning, har vært av stor betydning for dette prosjektet, ut fra et livsverdensperspektiv. Det etiske hensynet til informantene har stått sentralt gjennom arbeidet, samt de profesjonsetiske overveielsene. Jeg avrunder masteroppgaven med å synliggjøre noen av hovedfunnene og deres verdi for kunnskapsheving om blant annet religionsidentitet, fordommer, samt vitnenes erfaringer fra barnehage-hjem-samarbeidet. I tillegg forsøker jeg å synliggjøre hvordan kunnskapshevingen eventuelt kan oppnås. Avslutningsvis søker jeg å belyse tematikkens kompleksitet, og peker på veier å utforske videre knyttet til barnehagens rolle som religiøst mangfoldig arena.publishedVersio

Deus Ex Machina: The COVID-19 Pandemic and Young Adults’ Religiosity, Temporal Values, and Time Spatialization Across Cultures

acceptedVersio