Promoting Cultural Diversity and Citizenship Through Multicultural Texts in Norwegian Upper Secondary Schools: An Analysis of Teacher Practices and Student Perceptions

Sammendrag Denne masteroppgaven utforsker hvordan lærere i videregående skole kan bruke flerkulturelle tekster for å undervise elever om identitet, kulturelt mangfold, demokrati og medborgerskap. Gjennom intervjuer med to lærere og en mindre gruppe elever, samt en spørreundersøkelse blant engelsklærere og norsklærere, undersøkes hvilke kriterier lærerne benytter ved valg av tekster, og hvordan disse tekstene kan påvirke elevenes oppfatninger av identitet, likeverd og demokrati. Oppgavens hovedspørsmål er: Hvordan velger lærere i videregående skole tekster som fremmer kulturelt mangfold, og hvilken innvirkning kan dette ha på elevenes oppfatninger av identitet, demokrati og medborgerskap? Teorier om hvordan litteratur kan fungere som speil, vinduer og skyvedører for å fremme empati og forståelse for ulike kulturelle perspektiver danner en sentral del av analysen. I tillegg diskuteres hvordan flerkulturell undervisning kan bidra til å skape en mer inkluderende og demokratisk skolehverdag, hvor elevene får mulighet til å reflektere kritisk over samfunnsmessige spørsmål. Funnene indikerer at lærerne viser interesse for å fremme kulturelt mangfold, men at det finnes utfordringer knyttet til valg av tekster som fanger elevenes interesse og passer deres leseferdigheter. Lærere benytter også i økende grad kortere tekster og digitale ressurser som filmer, NDLA og YouTube, noe som kan føre til en mer homogen undervisningspraksis. Elevene som ble intervjuet, ga uttrykk for varierende interesse for skjønnlitteratur i skolen, og flere opplevde at tekstene de leste ikke var relevante for dem. Studien antyder at en mer systematisk bruk av mangfoldslitteratur kan bidra til at elevene får større mulighet til å reflektere over komplekse sosiale spørsmål, samtidig som det kan styrke deres deltakelse i demokratiske prosesser og utvikle deres medborgerskap i et flerkulturelt samfunn.Abstract This master’s thesis explores how teachers in upper secondary school can use multicultural texts to teach students about identity, cultural diversity, democracy, and citizenship. Through interviews with two teachers and a small group of students, as well as a survey among English and Norwegian teachers, the study examines the criteria teachers use when selecting texts and how these texts may influence students' perceptions of identity, equality, and democracy. The central research question is: How do upper secondary school teachers select texts that promote cultural diversity, and what impact can this have on students' perceptions of identity, democracy, and citizenship? The analysis draws on theories about how literature can function as mirrors, windows, and sliding doors to foster empathy and understanding of diverse cultural perspectives. Additionally, this analysis explores how multicultural education can contribute to creating a more inclusive and democratic classroom, where students are encouraged to critically reflect on societal issues. The findings suggest that while teachers show an interest in promoting cultural diversity, there are challenges related to selecting texts that engage students and match their reading abilities. Teachers also increasingly use shorter texts and digital resources such as movies, NDLA and YouTube, which may lead to more homogeneous teaching practices. The students interviewed expressed varying levels of interest in reading fiction at school, and many felt that the texts had little relevance for them. The study suggests that a more systematic use of diverse literature could give students greater opportunities to reflect on complex social issues while also enhancing their participation in democratic processes and developing their sense of citizenship in a multicultural society

Broen mellom fag og identitet: opplæringskontorets støtte til lærlingers vekst

Denne masteroppgaven undersøker hvordan opplæringskontorene i restaurant- og matfagene bidrar til lærlingenes faglige og personlige utvikling gjennom en balansert tilnærming mellom formell og uformell vurdering. Studien utforsker problemstillingen «Hvordan bidrar opplæringskontorene til formell og uformell vurdering av lærlinger i restaurant- og matfagene?». Autoetnografi og dokumentanalyse kombineres for å gi en helhetlig forståelse av hvordan både de tekniske og sosiale dimensjonene ved læring blir støttet og utviklet gjennom opplæringskontorenes arbeid. Funnene viser at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i lærlingenes faglige utvikling ved å følge de formelle kompetansemålene som er fastsatt i læreplanen. Disse målene inkluderer både tekniske ferdigheter som matlaging, hygiene og sikkerhet, samt mellommenneskelige ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid. Dette reflekterer kompleksiteten i yrket og de høye kravene som stilles til lærlingene. Ansatte på opplæringskontorene, som ofte har solid fagkompetanse og bred bransjeerfaring, fungerer som viktige veiledere og støttespillere for lærlingene. De gir lærlingenes opplæring en praktisk forankring ved å koble de formelle kompetansemålene til reelle situasjoner som lærlingene vil møte i arbeidslivet. Denne praksisnære tilnærmingen gjør læringen både relevant og meningsfylt for lærlingene, samtidig som den hjelper dem med å utvikle både tekniske ferdigheter og en dypere forståelse for yrkesrollen. Studien avdekker også hvordan uformelle sosiale læringsprosesser er en viktig komponent i lærlingenes utvikling. Gjennom daglige interaksjoner med kollegaer og veiledning i uformelle settinger får lærlingene verdifulle tilbakemeldinger og muligheter til å reflektere over egne erfaringer. Dette bidrar til utviklingen av deres yrkesidentitet, en prosess som ikke bare handler om å tilegne seg tekniske ferdigheter, men også om å lære de sosiale kodene og forventningene i bransjen. Autoetnografien viser hvordan denne typen uformell læring foregår i praksis, der lærlingene observerer, imiterer og får løpende tilbakemeldinger fra mer erfarne kolleger, noe som hjelper dem med å tilpasse seg yrkesrollen. Denne uformelle veiledningen knyttes til Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori, som fremhever betydningen av sosial interaksjon i læring, og Goffmans «frontstage» og «backstage»-teori, som illustrerer hvordan lærlingene utvikler sin profesjonelle selvforståelse gjennom både formelle læringssituasjoner og uformelle arenaer der de kan reflektere over rollen sin. Et annet viktig funn i studien er bruken av teknologi i vurderingsprosessen. Digitale verktøy gir opplæringskontorene muligheten til å gi hyppigere og mer strukturerte tilbakemeldinger til lærlingene, samtidig som det gir en bedre oversikt over deres progresjon. Studien understreker imidlertid viktigheten av å finne en balanse i bruken av teknologi. Hvis teknologien oppleves som for kontrollerende, kan den hindre lærlingenes selvstendighet og refleksjonsevne. En balansert bruk av teknologi kan derimot støtte læringsprosessen og gi lærlingene rom for selvstendig utvikling. Studien viser hvordan opplæringskontorene spiller en viktig rolle i lærlingenes kompetanseutvikling. Samtidig reiser de spørsmål om hvordan disse kontorene kan videreutvikle sine metoder for å møte varierende behov blant lærlinger og bedrifter. Særlig viktig er det å undersøke hvordan praksis mellom opplæringskontorer kan påvirke lærlingenes opplevelse av rettferdighet og likeverd. Videre forskning bør fokusere på hvordan mer standardiserte rammer kan gjennomføres uten å miste fleksibiliteten som er nødvendig for å støtte lærlingens unike utviklingsvei. Studien konkluderer med at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i lærlingenes faglige og personlige utvikling innen restaurant- og matfagene. Gjennom en balansert tilnærming som kombinerer formell vurdering, uformell veiledning og refleksjon, skaper opplæringskontorene et læringsmiljø som støtter helhetlig læring. Samtidig reiser den spørsmål om hvordan ulike arbeidsplasser sikrer en enhetlig og rettferdig læringsopplevelse for alle lærlinger. Variasjoner i ressursbruk, veilederkompetanse og bedriftskultur kan utfordre prinsippet om likeverdig opplæring. Fremtidige tiltak bør derfor fokuseres på å utvikle felles retningslinjer og styrke samarbeidet mellom aktørene i opplæringssystemet. Videre forskning kan belyse hvordan slike tiltak kan gjennomføres og måles i praksis.This master’s thesis examines how training offices in the restaurant and food service fields contribute to apprentices' professional and personal development through a balanced approach of formal assessment and informal guidance. The study addresses the research question: «How do training offices contribute to the formal and informal assessment of apprentices in the restaurant and food service fields?» Combining autoethnography and document analysis, the study provides a comprehensive understanding of how both the technical and social dimensions of learning are supported and developed through the work of training offices. The findings reveal that training offices play a crucial role in apprentices’ professional development by aligning their training with the formal competency goals set in the curriculum. These goals encompass both technical skills, such as cooking, hygiene, and safety, and interpersonal skills, including communication and teamwork. This reflects the complexity of the profession and the high demands placed on apprentices. Employees in training offices, who often possess extensive professional expertise and broad industry experience, act as key mentors and supporters for apprentices. They anchor the apprentices’ training in practical realities by connecting formal competency goals with real-life situations that apprentices will encounter in the workplace. This practice-oriented approach makes learning both relevant and meaningful for apprentices, helping them develop not only technical skills but also a deeper understanding of their professional roles. The study also highlights the importance of informal social learning processes in apprentices’ development. Through daily interactions with colleagues and informal guidance, apprentices receive valuable feedback and opportunities to reflect on their experiences. This contributes to the development of their professional identity, a process that involves not only acquiring technical skills but also understanding the social norms and expectations of the industry. The autoethnography illustrates how this type of informal learning unfolds in practice, with apprentices observing, imitating, and receiving continuous feedback from more experienced colleagues, which helps them adapt to their professional roles. This informal guidance is linked to Vygotsky’s sociocultural learning theory, which emphasizes the significance of social interaction in learning, and Goffman’s «frontstage» and «backstage» theory, which demonstrates how apprentices develop their professional self-understanding through both formal learning situations and informal settings for reflection. Another key finding of the study is the use of technology in the assessment process. Digital tools enable training offices to provide more frequent and structured feedback to apprentices while also offering better oversight of their progress. However, the study emphasizes the importance of balancing technology use. If perceived as overly controlling, technology could hinder apprentices’ independence and capacity for reflection. Conversely, a balanced use of technology can support the learning process and allow apprentices space for independent development. The thesis demonstrates how training offices play a vital role in apprentices’ competency development. It also raises questions about how these offices can further develop their methods to meet the diverse needs of apprentices and businesses. Of particular importance is examining how variations in practice among training offices might influence apprentices’ experiences of fairness and equity. Further research should explore how more standardized frameworks can be implemented without losing the flexibility required to support apprentices’ unique developmental paths. The thesis concludes that training offices are essential to apprentices’ professional and personal development in the restaurant and food service fields. Through a balanced approach that combines formal assessment, informal guidance, and reflection, training offices create a learning environment that fosters holistic development. At the same time, the study raises concerns about how different workplaces ensure a unified and equitable learning experience for all apprentices. Variations in resource allocation, mentor competence, and company culture may challenge the principle of equitable training. Future initiatives should focus on developing shared guidelines and strengthening collaboration among stakeholders in the training system. Further research could illuminate how such measures can be implemented and evaluated in practic

Tilstandsrapport for operasjonalisering og implementering av regionale planer innen folkehelse og universell utforming i Rogaland

Denne rapporten er resultatet av en evaluering av hvordan Rogaland fylkeskommune operasjonaliserer og implementerer sine regionale planer innen folkehelse og universell utforming. Formålet har vært å vurdere fylkeskommunens innsats på disse områdene, både som offentlig myndighet, pådriver, samfunnsutvikler og tjenesteleverandør. Evalueringen bygger på dokumentgjennomgang, intervjuer og analyse av arbeidsmetoder, måloppnåelse og organisatoriske forutsetninger. Arbeidet med rapporten har vært et samarbeid mellom forskere ved Østlandsforskning og en rekke informanter fra fylkeskommunen, kommuner, regionale og statlige aktører, kunnskaps- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører. Rapporten gir en helhetlig oversikt over status for universell utforming og folkehelse i Rogaland og peker på områder der det er behov for styrket innsats. Den inneholder også anbefalinger for hvordan fylkeskommunen kan videreutvikle sitt arbeid, blant annet gjennom bedre politisk forankring, tverrsektoriell samordning og tydeligere mål og oppfølgingsrutiner. Konklusjonen er at Rogaland fylkeskommune har spilt en viktig rolle i å fremme folkehelse og universell utforming gjennom sine hovedroller, og evalueringen viser at det er gjort mange positive tiltak som har bidratt til økt bevissthet, bedre samordning og konkrete forbedringer innen tilgjengelighet og folkehelse. Samtidig gjenstår utfordringer knyttet til koordinering, politisk forankring og implementering av tiltak på lokalt nivå

En kvalitativ studie om tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling

Denne masteroppgaven undersøker hvordan undervisning om bærekraftig utvikling (UBU) gjennomføres i norske skoler og hvilken rolle lærere spiller i dette arbeidet. Bærekraftig utvikling har blitt et viktig utdanningstema internasjonalt, gitt dets relevans for å møte dagens miljøutfordringer og fremme en bærekraftig fremtid. Forskningen bygger på tidligere studier og integrerer nye perspektiver fra lærere aktivt involvert i UBU. Studien presenterer ulike pedagogiske tilnærminger og strategier som brukes av et utvalg lærere for å integrere bærekraft i sitt faglige innhold. Dette inkluderer bruk av tverrfaglige prosjekter, kritisk tenkning, og hvordan digitale verktøy og prosjektbasert læring (PBL) kan forbedre studentenes forståelse og engasjement i bærekrafts spørsmål. Videre diskuteres det hvordan undervisning om bærekraft kan utfordre og utvide elevers syn på miljøet og deres rolle i å påvirke positive endringer. Det fremheves hvordan bærekraftig utvikling krever en helhetlig tilnærming i skolesystemet, og at lærere trenger adekvat opplæring og støtte for å iverksette effektive UBU-programmer. I tillegg reflekteres det rundt hvordan den norske skolen, på tross av en sterk teoretisk forankring i bærekrafts prinsipper, fortsatt møter utfordringer med å gjøre UBU til en integrert del av all undervisning. Videre presenterer studien forskjellige perspektiver og refleksjoner fra et utvalg lærere som peker på både potensial og hindringer i UBU-arbeid. Lærere rapporterer at engasjement i lokale og globale miljøsaker øker studentenes motivasjon og læring, men at mangel på tid, ressurser og institusjonell støtte noen ganger begrenser hva de kan oppnå i klasserommet. I konklusjonen anbefaler oppgaven at det bør legges større vekt på lærerutdanning og kontinuerlig profesjonell utvikling spesifikt rettet mot UBU for å styrke lærernes kompetanse og selvtillit i å lede bærekraftig utdanning. Det anbefales også at det utvikles klarere nasjonale retningslinjer og støtte for hvordan skoler skal integrere bærekraft i alle fag, for å sikre en mer enhetlig og effektiv implementering av UBU i det norske utdanningssystemet.This master's thesis examines how education on sustainable development (UBU) is conducted in Norwegian schools and the role teachers play in this effort. Sustainable development has become a critical educational theme internationally, given its relevance to addressing today's environmental challenges and promoting a sustainable future. The research builds on previous studies and incorporates new perspectives from teachers actively involved in UBU. The study presents various pedagogical approaches and strategies used by teachers to integrate sustainability into their academic content. This includes the use of interdisciplinary projects, critical thinking, and how digital tools and project-based learning (PBL) can enhance students' understanding and engagement in sustainability issues. Additionally, it discusses how teaching sustainability can challenge and expand students' views on the environment and their role in effecting positive change. It highlights how sustainable development requires a holistic approach in the school system, and that teachers need adequate training and support to implement effective UBU programs. Moreover, it reflects on how the Norwegian school system, despite a strong theoretical foundation in sustainability principles, still faces challenges in making UBU an integrated part of all teaching. Furthermore, the thesis presents different perspectives and reflections from teachers, pointing out both the potential and obstacles in UBU work. Teachers report that engagement in local and global environmental issues increases students' motivation and learning, but that a lack of time, resources, and institutional support sometimes limits what they can achieve in. In conclusion, the thesis recommends that greater emphasis should be placed on teacher education and continuous professional development specifically targeted towards UBU to strengthen teachers' competence and confidence in leading sustainable education. It also recommends that clearer national guidelines and support be developed for how schools should integrate sustainability into all subjects, to ensure a more unified and effective implementation of UBU in the Norwegian education system

Å lede for læring- styrerens rolle i barnehagens utviklings- og forbedringsarbeid

Gjennom nasjonale føringer for barnehagesektoren stilles det klare forventninger og krav til styrer om å sikre en pedagogisk drift av høy kvalitet som fremmer barns trivsel, læring og utvikling. Denne masteroppgaven utforsker styrerens rolle i å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon, med utgangspunkt i to artikler som belyser ulike perspektiver på ledelse. Systemtenkning, basert på Peter Senge sin teori, fungerer som en overordnet teoretisk forståelsesramme i kappen. Ved å anvende denne overordnede rammen er formålet å undersøke hvordan ulike ledelsesstrategier og tilnærminger kan bidra til å styrke kollektiv læring og utvikling i barnehagen. Begge artiklene bruker en kvalitativ metode for å svare på problemstillingene, og er med utgangspunkt i både en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Den første artikkelen, «Pedagogisk ledelse og utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon» består av en litteraturgjennomgang av fire fagfellevurderte artikler. Funnene i artikkelen fremhever hvordan en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse bidrar til å styrke personalets pedagogiske praksis gjennnom refleksjon og kunnskapsdeling gjennom å svare på problemstillingen: «Hvordan bidrar pedagogisk ledelse til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon?». I den andre artikkelen, «Styrer som leder av forbedringsarbeid i barnehagen» er det gjennomført semistruktuerte intervju med tre styrere i tre ulike barnehager, som alle har videreutdanning innen ledelse. Funnene i denne artikkelen trekker frem hvilken betydning styrer har som leder av forbedringsarbeid i barnehagen, ved at de fungerer som katalysatorer for utvikling. Funnene blir sett i sammenheng med teori knyttet til både transformasjonsledelse, profesjonelle lærende felleskap og koherens. Problemstilling for artikkel 2 er: «Hvordan leder og motiverer styrere sine ansatte til kompetanseheving og forbedringsarbeid i barnehagen, og hvordan ser de på sin egen rolle i dette arbeidet?». Gjennom drøftingen trekkes det linjer mellom funnene i de to artiklene og systemtenkning som overordnet teoretisk rammeverk. Dette synliggjør hvordan barnehagen som organisasjon er avhengig av en helhetlig tilnærming der ulike ledelsesperspektiver ses i sammenheng. Systemtenkning bidrar til en forståelse om hvordan ulike teorier, perspektiver og faktorer kan utfylle hverandre for å skape en lærende organisasjon. Masteroppgaven belyser hvordan styrerens evne til å navigere i kompleksiteten av det å drive organisasjonsutvikling og forbedringsprosesser er avgjørende for barnehagens utvikling som en lærende organisasjon.Through national framework for early childhood education and care sector, clear expectations and requirements are placed on leaders to ensure high quality pedagogical operations, that promote children's well-being, learning, and development. This master thesis explores the leaders role in developing the kindergarten as a learning organization, based on two articles that highlight different perspectives on leadership. Peter Senge's theory on system thinking serves as an overarching theoretical framework in this thesis. By applying this framework, the aim is to investigate how various leadership strategies and approaches can contribute to strengthening collective learning and development within the kindergarten. Both articles utilize qualitative methods to address their research questions, employing both phenomenological and hermeneutic approaches. The first article «Pedagogical leadership and the development of the kindergarten as a learning organization», is a literature review of four peer-reviewed articles. The findings emphasize how a holistic understanding of pedagogical leadership enhances staff pedagogical practices through reflection and knowledge sharing, addressing the research question: «How does pedagogical leadership contribute to developing the kindergarten as a learning organization?». The second article, «The leaders role in improvement work in the kindergarten», is based on semi-structured interviews with three leaders from three different kindergartens, all of whom have additional education in leadership. The findings highlight the leaders critical role as a catalyst for improvement work in the kindergarten, linking this to theories on transformational leadership, professional learning communities, and coherence. The research question for article 2 is: «How do kindergarten leaders guide and motivate their staff in professional development and improvement work, and how do they perceive their own role in this process?» The discussion establishes connections between the findings of the two articles and systems thinking as the theoretical framework. This highlights how the kindergarten as an organization depends on a holistic approach where various leadership perspectives are interconnected. Systems thinking provides a lens to understand how different theories, perspectives, and factors can complement each other to create a learning organization. This master thesis illustrates how the leaders ability to navigate the complexity of organizational and pedagogical demands is crucial for the kindergarten's development as a learning organization

Hvordan opplever saksbehandlerne i barnevernstjenesten utfordringer rundt ungdoms rettigheter og medvirkning når de er mellom 12 og 15 år?

Denne oppgaven belyser utfordringer i barnevernstjenesten rundt barn og unges rettigheter og mulighet til reell medvirkning. Det er en pågående debatt rundt å senke alderen for partsrettigheter fra 15 til 12 år, men som oppgaven vil vise, er det uenighet på fagfeltet rundt dette spørsmålet. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan opplever saksbehandlerne i barnevernstjenesten utfordringer rundt ungdoms rettigheter og medvirkning når de er mellom 12 og 15 år?». Oppgaven tar utgangspunkt i barn og unges rettigheter gjennom lovverk, offentlige utredninger og proposisjoner. I tillegg bidrar statistikk fra Statistisk Sentralbyrå til oppgavens teoretiske grunnlag. Oppgaven er ment som et bidrag til den pågående debatten om partsrettighetene til barn i barnevernstjenesten bør senkes. Videre bygger oppgaven på fenomenologiske og hermeneutiske vitenskapsteorier, og benytter disse i et kvalitativt metodevalg. Det er gjennomført dybdeintervjuer med fem personer som jobber som saksbehandlere i en barnevernstjeneste, og som er i direkte kontakt med barn, unge og deres familier. Resultatene viser at intervjuobjektene har ulik forståelse for partsrettighetene til barn og unge, og det er forskjeller i prioriteringen av disse rettighetene. Det viser seg at intervjuobjektene ikke alltid legger til rette for reell medvirkning, ofte på grunn av etiske dilemmaer, og de prioriterer barnets beste fremfor rettigheten til medvirkning. Dette fordi barnet og familiemedlemmer i en barnevernssak kan ha livserfaringer som negativt har påvirket barnets utvikling. Ulike utredninger har kartlagt at utøvelsen av barn og unges medvirkning i egne barnevernssaker er for svak, og resultatene i oppgaven viser at det er forsøkt å styrke medvirkningen i nesten 10 år. Det å senke partsrettighetene fra 15 år til 12 år kan derfor sees på som et nødvendig tiltak får å sikre barn og unges rettigheter i barnevernstjenesten. Oppgavens konklusjon er at intervjuobjektene opplever at det å senke alderen for partsrettigheter til 12 år vil øke barnets totalbelastning. I oppgavens teori hevdes det også at det er større risiko for skjevutvikling og belastende lojalitetskonflikter dersom partsrettighetene senkes til 12 år. En alternativ vei videre kan derfor være å fokusere på å styrke praksis fremfor å endre lovverk.This thesis highlights challenges in the child protection service around children and their rights and opportunity to real participation. There exists an ongoing debate on whether to lower the age of party rights from 15 to 12 years, but as the thesis will show, there are disagreements in the field around this question. The problem statement of the thesis is: “How do the caseworkers in the child protection service experience challenges around young people's rights and participation when they are between 12 and 15 years old?” The thesis is based on children and young people's rights through legislation, public inquiries and propositions. In addition, statistics from the Statistical research at Statistics Norway (SSB) contribute to the thesis' theoretical basis. The thesis is intended as a contribution to the ongoing debate about whether the party rights of children in the child protection service should be lowered. Furthermore, the thesis is based on phenomenological and hermeneutic scientific theories, and leverages these in a qualitative choice of method. In-depth interviews were conducted with five people who work as caseworkers in a child protection service, and who are in direct contact with children, young people and their families. The results show that the interviewees have different understandings of the party rights of children and young people, and there are differences in the prioritization of these rights. It turns out that the interviewees do not always facilitate real participation, often due to ethical dilemmas, and they instead prioritize the child's best interests over the right to participation. This is because the child and family members in a child protection case may have life experiences that have affected the child's development. Various studies have concluded that the real participation of children and young people in their own child protection cases is too weak, and the results in this thesis show that attempts have been made to strengthen participation for almost 10 years. Lowering party rights from 15 years to 12 years could therefore be seen as a necessary measure to ensure the rights of children and young people in the child protection service. The conclusion of the thesis is that the interviewees experience that lowering the age for party rights to 12 years will increase the child's total burden. In the theory part of the thesis, it is also claimed that there is a greater risk of skewed development and heavy loyalty conflicts if the party rights are lowered to 12 years. One alternative way forward could therefore be to focus on strengthening the practice rather than changing legislation.

Bærekraftperspektivet i faget utdanningsvalg -utfordringer og muligheter. En Q-metodologisk studie.

Sammendrag: Studien har som mål å undersøke bærekraftperspektivet som et subjektivt fenomen blant elever og på den måten ser hva elevene legger i det å gjøre utdanning- og yrkesvalg relatert til bærekraft. Problemstillingen masteroppgaven har belyst er: Hvordan opplever elever karrierelæringsaktiviteter og karrierevalg mot en grønnere og bærekraftig fremtid, og hvordan kan dette tilrettelegges i faget utdanningsvalg? Studien med forskningsmetoden Q- metodologi, ble gjennomført på tre klasser på tre ulike skoler, med til sammen 58 elever. Innsamling av datagjennomførte jeg ved å være fysisk til stede og til datainnsamlingen brukte jeg programmet Q Method Software. Deltakerne sorterte 36 utsagn fra helt uenig til helt enig. Faktoranalyse ble gjennomført med programmet KADE, og frembrakte fire faktorer. Faktorene representerer fire ulike syn på hvordan elever opplever bærekraftperspektivet i forhold til karrierelærings-aktiviteter, resonans og karrierevalg. I drøftingsdelen av oppgaven har jeg diskutert hvordan faktorenes oppfatninger kan forstås i lys av teorigrunnlaget for oppgaven. Faktorene har ulike forståelser av karrierelæringsaktiviteter, resonans og karrierevalg knyttet til bærekraftperspektivet i faget utdanningsvalg. Utsagnene ble formulert med utgangspunkt i styringsdokumenter og kunnskapsgrunnlag for bærekraftperspektivet. Studien viser at det vil være elever som har forskjellige behov i faget knyttet til bærekraftperspektivet og det kan tilrettelegges for dette med forslag fra karriereveiledningsteori og i tilknytning til dybdelæring. I siste del av oppgaven har jeg tatt frem eksempler på utfordringer med Savickas teori om karrierekonstruksjon og hvilke karrierelæringsaktiviteter som kan tilpasses grunnskolen i forbindelse med bærekraftperspektivet. Praksisfeltet ønsker at karriereveiledningen i skolen skal være en helhetlig og sammenhengende innsats fra ulike ressurspersoner i skolen. Hva som kan bidra til en slik opplevelser av sammenheng og relevans hos elevene, spesielt med tanke på grønn veiledning, ser jeg avslutningsvis på under videre forskning.Summary: The study aims to investigate the sustainability perspective as a subjective phenomenon among students, examining how they interpret making educational and career choices related to sustainability. The study, utilizing the Q-methodology, was conducted across three classes in three different schools, involving a total of 58 students. Data collection was carried out in person, using the Q Method Software for data gathering. Participants sorted 36 statements from strongly disagree to strongly agree. Factor analysis was performed using the KADE software, resulting in four factors. These factors represent four distinct views on how students perceive sustainability. "The research question addressed in this master's thesis is: How do students perceive career learning activities and career choices towards a greener and more sustainable future, and how can this be facilitated within the subject of educational choices?" In the discussion section of the thesis, I have examined how the perceptions of the factors can be understood in light of the theoretical framework of the study. The factors exhibit different understandings of career learning activities, resonance, and career choices related to the sustainability perspective in the subject of educational choices. The statements were formulated based on governing documents and the knowledge base for the sustainability perspective. The study indicates that students have varying needs in the subject related to the sustainability perspective, which can be addressed with suggestions from career guidance theory and in connection with deep learning. In the final part of the thesis, I have highlighted examples of challenges with Savickas' theory of career construction and which career learning activities can be adapted to primary education in relation to the sustainability perspective. The field of practice desires that career guidance in schools be a holistic and coherent effort from various resource persons within the school. Finally, I discuss what can contribute to such an experience of coherence and relevance among students, especially concerning green guidance, in further research

Resiliens i videregående skole: Relasjoner og lærerstøtte gjennom fire læreres perspektiver

Denne oppgaven undersøker problemstillingen: «Hvordan bidrar lærerne til å styrke elevenes resiliens?» Resiliens kan beskrives som en psykologisk motstandskraft som gjør oss i stand til å reise oss etter motgang. Med innføringen av fagfornyelsen i 2020, ble Folkehelse og livsmestring integrert i skolen som et tverrfaglig tema, med mål om å gi ungdom strategier og verktøy til å mestre sine liv. For å besvare problemstillingen er det utviklet to forskningsspørsmål: «Hvilke metoder bruker lærerne for å styrke elevenes resiliens?» og «Hvilke utfordringer møter lærerne i dette arbeidet?» Det er gjennomført kvalitative intervjuer med fire kontaktlærere ved ulike videregående skoler på Østlandet. For innsikt i kjønnsperspektivet på resiliens, inkluderte utvalget to kvinner og to menn. Ved tematisk analyse ble det utformet tre temaer: relasjonsbygging og lærerstøtte som både beskyttelses- og risikofaktorer, samt lærernes arbeidsmessige og strukturelle utfordringer. «Hva viser studien min?» Lærerne fremhever relasjonsbygging og lærerstøtte som viktige byggesteiner for elevenes læring og utvikling. De viser til bruk av konkrete arbeidsmetoder for å se og ivareta elevenes behov. Samtidig uttrykker de utfordringer med svake relasjoner og elevenes individuelle risikofaktorer. Ikke minst forteller de om arbeidsmessige og strukturelle utfordringer som påvirker deres resiliensarbeid negativt. Resiliensteoriens beskyttelsesfaktorer kan bidra til å understøtte temaene ved at de vektlegger viktigheten av god lærer-elev relasjon og støtte. Utfordringene lærerne beskriver kan være viktige implikasjoner for praksis. Gjennom tiltak for å ivareta nåværende lærere, øke spesialiserte ressurser og forbedre strukturelle utfordringer, kan lærernes utfordringer reduseres. Selv om studien er begrenset til fire læreres erfaringer gir den verdifulle innsikter i lærernes arbeid med resiliens i skolen. Videre forskning kan undersøke lærernes egen mestringstro og gjennomføre lignende studier med større utvalg for å styrke generaliserbarheten. Med dette håper jeg at oppgaven ikke bare er et bidrag til fagfeltet, men at det også vekker interesse og refleksjon hos deg som leser.This thesis examines the problem statement: “How do teachers contribute to strengthen students' resilience?” Resilience can be described as a psychological strength that enables us to arise after adversity. With the introduction of the curriculum renewal in 2020, Health and Life Skills were integrated into schools as a prominent interdisciplinary subject, with the goal of giving adolescents strategies and tools to cope with their lives. To answer the problem statement, two research questions have been developed: “Which methods do teachers use to strengthen students' resilience?” and “Which challenges do teachers encounter in this work?” Qualitative interviews have been conducted with four class teachers in different high schools in eastern country. To gain insight into the gender perspective on resilience, the sample included two women and two men. With thematic analysis three key findings were revealed: relationship building and teacher support as both protective and risk factors, and teachers' work-related and structural challenges. “What are the findings of my study?” The teachers emphasize building relationships and teacher support as fundamental pillars for students' learning and development. They use specific work methods to acknowledge and support students' needs. Simultaneously they express challenges with weak relationships and their students' individual risk factors. Not least they report on work-related and structural challenges which negatively affect their resilience work. The protective factors in the resilience theory can contribute to support the themes by emphasizing the importance of strong teacher-student relationships and support. The challenges teachers describe may have significant implications for practice. Through measures to support current teachers, increase specialized resources and improve structural challenges, the challenges faced by teachers can be mitigated. Even though the study is limited to four teachers' experience, it still gives valuable insight into teachers' work with resilience in high school. Further research could explore teachers' self-efficacy and conduct similar research with a larger sample size to strengthen the generalizability of key findings. With this, I hope that the study is not only a contribution to the field, but that it also sparks interest and reflection within you as the reader

Challenging the binaries: A queer perspective on Norwegian music education

Sammendrag på norsk Denne artikkelbaserte avhandlingen utforsker betydningen, potensialet og utfordringene ved å integrere kjønn- og seksualitetsperspektiver i musikkundervisningen innenfor rammen av læreplanen fra 2020 (LK20) for grunnskolen (Kunnskapsdepartementet, 2020). Med innføringen av læreplanen har flere nye kompetansemål blitt introdusert, hvorav noen eksplisitt omhandler kjønn og seksualitet. I musikkfaget forventes det at elevene skal “undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotyper” (Utdanningsdirektoratet, 2020). Denne avhandlingen undersøker hvordan lærere arbeider med temaer knyttet til kjønn og seksualitet i musikkundervisningen, inkludert de mulighetene og utfordringene de møter i denne sammenhengen. I tillegg utforsker avhandlingen den formative/dannende rollen musikk og populærkultur kan spille i identitetskonstruksjonen til kjønnskreativ (gender-expansive) ungdom, og fremhever dermed betydningen av musikkundervisning fra et uformelt perspektiv. De overordnede forskningsspørsmålene som styrer denne avhandlingen er: What can a queer perspective offer music education? og How can gender and sexuality perspectives be integrated into Norwegian music education within the framework of the 2020 national curriculum, and what challenges and possibilities arise from this integration? Avhandlingen adresserer disse spørsmålene gjennom tre artikler. Artikkel 1 undersøker et utvalg musikklæreres tolkninger og forståelser av læreplanens mål knyttet til kjønn og seksualitet, og hvordan disse tolkningene påvirker deres undervisningspraksis i klasserommet. Dette undersøkes via en diskursanalyse av lærernes såkalte fortolkningsrepertoarer (Edley, 2001; Wetherell & Potter, 1987;) som gjenspeiler større ideologiske dilemmaer. Artikkel 2 fokuserer på en ikke-binær trettenårings erfaringer med å ha et ikke-normativt kjønnsuttrykk, og illustrerer hvordan musikk fungerer som et medium for utforsking og forhandling av hens (ikke-)kjønnede identitet. Artikkel 3 gir en filosofisk diskusjon om begrepet “utdanningens risiko” (Biesta, 2016) i kontekst av musikkundervisning, spesielt med tanke på usikkerheten og det potensielle ubehaget som ligger i å inkludere kjønns- og seksualitetsperspektiver i klasserommet. For å støtte denne undersøkelsen benytter avhandlingen et teoretisk rammeverk basert på skeiv teori og kjønnsteori (Foucault, 1981, Butler 1990/2007), ubehagets pedagogikk (Boler, 1999; Røthing, 2020) og dannelsesorienterte pedagogiske tilnærminger innen musikkundervisning (Dyndahl & Ellefsen, 2009; Nielsen, 1998). Den konseptualiserer også et “queer perspective” som en kritisk-analytisk linse for å undersøke hvordan iv musikkundervisning enten kan forsterke eller utfordre normative rammeverk gjennom subjektiveringsprosesser. Metodologisk benytter avhandlingen kvalitative forskningsmetoder, inkludert semi-strukturerte intervjuer med musikklærere og en narrativ kasusstudie av en ikke binær trettenåring. Diskursanalyse og narrativ historiefortelling fungerer som sentrale analytiske verktøy, og muliggjør en dyptgående utforskning av hvordan kjønns- og seksualitetsperspektiver manifesterer seg i pedagogiske praksiser, både i formelle og ikke formelle musikkpraksiser. Avhandlingens funn indikerer at musikkundervisningen ofte opererer innenfor heteronormative rammeverk, der lærere ofte tolker kompetansemålene gjennom tradisjonelle kjønnsnormer. Imidlertid understreker erfaringene til den ikke-binære deltakeren i Artikkel 2 det transformative potensialet musikkundervisning har som en arena for utforsking og forhandling av identitet. Avhandlingen argumenterer for at integrering av kjønns- og seksualitetsperspektiver ikke bare handler om å tilføye ny kunnskap, men også innebærer å beskue den pedagogiske praksisen gjennom et “queer perspective” – ved å omfavne identitet som en ikke-essensiell kvalitet, ved å omfavne risiko og usikkerhet som styrker, og ved å anerkjenne subjektivering som en kontinuerlig prosess. Den understreker at denne nytenkningen innebærer å ta en risiko (jf. Biesta, 2016) ved å la utdanningsrommene forbli åpne og uforutsigbare. Slik bidrar denne avhandlingen til musikkpedagogikk som fagfelt ved å fremme en tilnærming som aktivt navigerer i kompleksitetene og mulighetene for skeiv pedagogikk i kontekst av den norske læreplanen.Abstract: Sammendrag på engelsk This article-based dissertation explores the significance, potential, and challenges of integrating gender and sexuality perspectives into music education within the framework of the 2020 Norwegian national curriculum for primary and lower-secondary public schools (Ministry of Education, 2020). With the implementation of the 2020 curriculum, several new learning objectives, known as “competence aims,” have been introduced, some explicitly addressing gender and sexuality. Within the music subject, pupils are expected to “investigate how gender, gender roles, and sexuality are presented in music and dance in the public sphere, and create expressions that challenge stereotypes” (Norwegian Directorate for Education and Training, 2020b). This dissertation examines how teachers work with gender and sexuality topics in music education, including the opportunities and challenges they encounter in this context. Additionally, it investigates the formative role that music can play in the identity construction of gender-expansive1 youth, thereby highlighting the importance of music education from an informal perspective. The overarching research questions guiding this dissertation are: What can a queer perspective offer music education? and How can gender and sexuality perspectives be integrated into Norwegian music education within the framework of the 2020 national curriculum, and what challenges and possibilities arise from this integration? The dissertation addresses these questions through three articles. Article 1 examines music teachers’ interpretations of the competence aim and their experiences with integrating gender and sexuality in music education. This is investigated through an analysis of the teachers’ so called interpretative repertoires (Wetherell & Potter, 1987; Edley, 2001), which reflect larger ideological dilemmas. Article 2 focuses on the experiences of a non-binary thirteen-year-old with having a non-normative gender expression and illustrates how music serves as a medium for exploring and negotiating their (non-)gendered identity. Article 3 offers a philosophical discussion on the concept of educational “risk” (Biesta, 2016), in music education. I discuss this specifically in relation to the uncertainty and potential discomfort inherent in addressing gender and sexuality in music education. To support this inquiry, the dissertation employs a theoretical framework based on queer/gender theory (Butler, 1990/2007; Foucault, 1981) 1 I use the term “gender-expansive” throughout the dissertation to encompass the breadth of (non-)gendered identities. The term is borrowed from Garrett and Palkki (2021). ii pedagogy of discomfort (Boler, 1999; Røthing, 2020), and Bildung-oriented pedagogical approaches within music education (Dyndahl & Ellefsen, 2009; Nielsen, 1998). It also conceptualizes “a queer perspective” as a critical-analytical lens for examining how music education can either reinforce or challenge normative frameworks through processes of subjectification. Methodologically, the dissertation utilizes qualitative research methods, including semi-structured interviews with music teachers and a narrative single-case study of a non-binary youth. Discourse analysis and narrative storytelling serve as key analytical tools, enabling an in-depth exploration of how gender and sexuality perspectives manifest in pedagogical practices, both in formal and informal music practices. The dissertation’s findings indicate that music education often operates within heteronormative frameworks, with teachers frequently interpreting the curriculum aims through traditional gender norms. However, the experiences of the non-binary participant in Article 2 emphasize the transformative potential that music education holds as an arena for exploring and negotiating (gender) identity. The dissertation argues that integrating gender and sexuality perspectives is not just about adding new knowledge, but also about viewing pedagogical practice through a “queer perspective” – by embracing identity as a non-essential quality, by embracing risk and uncertainty as strengths, and by acknowledging subjectification as a continuous process. It emphasizes that this rethinking involves taking a risk (cf. Biesta, 2016) of allowing educational spaces to remain open and unpredictable. In this way, this work contributes to the field of music education by advocating for an approach that actively navigates the complexities and possibilities of queer pedagogy within the context of the Norwegian curriculum.publishedVersio

Fullføringsreformen – til det beste for hvem? En dokumentanalyse av Fullføringsreformen, i lys av sosial bærekraft

Gjennom dette masterprosjektet har jeg ønsket å utforske hvorvidt Fullføringsreformens tiltaksforslag, som skal bidra til at elevene i større grad fullfører og består VGO, faktisk vil bidra til sosial bærekraft i form av like muligheter for god utdanning og en trygg arbeidstilknytning. I forlengelse av dette har jeg også utforsket hvordan karriereveiledning er fremmet som et bidrag til at elever i større grad fullfører og består VGO. Med bakgrunn fra arbeids- og inkluderingsbransjen hvor veien til en ny arbeidshverdag måtte tilpasses den enkelte veisøker, og hvor bærekraftige løsninger innebar muligheter som medførte trygghet, langsiktighet og rettferdighet, har jeg hatt en kritisk tilnærming til Fullføringsreformens budskap. For å finne svar på ovennevnte, har jeg tatt utgangspunkt i denne problemstillingen: Hvordan kan Fullføringsreformens tiltaksforslag for fullføring av VGO forstås i lys av bærekraftsbegrepet og sosial rettferdighet? Selve analysen av Fullføringsreformen har vært gjennomført som en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i Asdal og Reinertsens bok «Hvordan gjøre en dokumentanalyse. En praksisorientert metode.» (2022). Ved hjelp av denne metoden har jeg utforsket hvilke saker Fullføringsreformen har løftet frem, og hvordan sakene har blitt fremstilt ved å være et kunnskapsverktøy eller politisk verktøy. For å underbygge mitt kritiske utgangspunkt har jeg drøftet funnene i lys av kritisk teori (Freire, 2002), modellen «Fem peilemerker for en sosial rettferdig karriereveiledning» (Hooley et al., 2021) og Banduras teori om mestringstro (Højdal & Poulsen, 2012). I tillegg har jeg sett til tidligere forskning som viser at karaktergrunnlaget fra VGO har betydning både når det gjelder fullføring av VGO og høyere utdanning. Gjennom denne analysen bekreftes mitt kritiske utgangspunkt. Etter min oppfatning problematiserer ikke Fullføringsreformen bærekraften i hva «fullført og bestått VGO» innebærer. At ulikt karakternivå fremmer ulike muligheter, nevnes i liten grad. Resultat av analysen viser også at Fullføringsreformens tiltaksforslag fremmes både som et gode for samfunnet og for individet.Through this master's project, I have wanted to explore whether The Completion Reform's proposed measures, which are intended to contribute to a greater degree of students completing and passing VGO, will actually lead to social sustainability in the form of equal opportunities for good education and a secure economic working life. In connection with this, I have also explored how career guidance is promoted as a contribution to students completing and passing VGO to a greater extent. With a background from the employment and inclusion industry, where the path to a new job opportunity had to be adapted to the individual seeking advice, and where sustainable solutions included opportunities that entailed long-term security and justice, I have had a critical approach to The Completion Reform's message. To research this further I have based my research on the following statement: How can The Completion Reform's proposed measures for completing VGO be understood, considering the concept of sustainability and social justice? The actual analysis of The Completion Reform has been conducted as a qualitative document analysis based on Asdal and Reinertsen's book "How to conduct a document analysis. A practice-oriented method." (2022). Using this method, I have explored which issues The Completion Reform has raised, and how these issues have been presented, either being a knowledge tool or political tool. To substantiate my critical point of view, I have discussed the findings considering critical theory (Freire, 2002), the model "Five signposts to a socially just approach to career guidance" (Hooley et al., 2021) and Bandura's theory of self-efficacy (Højdal & Poulsen, 2012). In addition, I have looked at previous research that shows that grades from VGO are important both when it comes to completing VGO and higher education. Through this analysis, my critical point of view is confirmed. In my opinion The Completion Reform does not problematize the sustainability of what the term "completed and passed VGO" entails. The fact that different grades promote different opportunities is mentioned only to a small extent. In addition, results of the analysis also show that The Completion Reform's proposed measures promote both a societal perspective and an individual perspective