Persistent self-reported health complaints in Norwegians who attribute their symptoms to tick bites or tick-borne disease– a cross-sectional controlled study

Background: The frequency and mechanisms of persistent health complaints attributed to tick bites or tick-borne diseases are unknown. We evaluate such complaints in Norwegian cases and controls. Methods: People older than 18 years with persistent health complaints of six months or more attributed to tick bites or tick-borne diseases (cases) were recruited into a nationwide cross-sectional study between October 2016 and January 2021. Demographic data, tick bites, antibiotic use, and tick-borne pathogen serology were recorded. We evaluated somatic symptoms (PHQ-15), fatigue (Fatigue Severity Scale), mental and physical health (RAND-36), affective symptoms (HAD Scale) and modern health worries (MHW Scale) as outcome measures. Serological tests included IgG antibodies against B. burgdorferi (Bb) and other tick-borne pathogens. The control population (n = 2803) was recruited from a tick-endemic region in Søgne, southern Norway. Differences between cases and controls were evaluated. Results: A total of 500 responses were collected through general practitioners (n = 14), by invitation (n = 94), and by Short Message Service (SMS) (n = 392). The estimate of prevalence is based on 392 of 270.000 included by SMS (0.15%). The SMS cohort reported better physical health than those recruited by invitation. Cases had significantly more somatic and affective symptoms, fatigue, comorbidities, and reduced quality of life related to health than controls. The differences in fatigue and physical health between cases and controls were not related to previous tick exposures. Bb IgG and other antibodies against tick-borne pathogens were more prevalent in cases than controls. In multivariable analyses, cases that were never treated did not exhibit higher somatic symptom scores compared to those treated multiple times. Seropositive Bb cases had worse mental health (p < 0.001) and more depressive symptoms (p = 0.017) than seronegative cases. Conclusions: The crude prevalence of persistent health complaints in Norway attributed to tick bites or tick-borne diseases is 0.15%. The cases reported significantly poorer physical health, including increased fatigue, when compared to the controls. These relationships were not affected by tick exposures. However, poorer mental health in cases may be associated with Bb seropositivity, especially for the ones with comorbidities. In conclusion, no clear associations were found between tick bites, tick-borne diseases and persistent health complaints.publishedVersio

Prosjektrevisjon i teori og praksis: En kvalitativ studie av hvordan prosjektrevisjon i praksis samsvarer med relevant revisjons- og regnskapsteori

Denne masteroppgaven undersøker hvordan praksis innen prosjektrevisjon i Norge samsvarer med gjeldende lovverk og revisjonsteori. Det er lagt særlig vekt på den norske regnskaps-standarden NRS 2 og revisjonsstandardene ISA 240, 315 og 540. Formålet er å identifisere eventuelle områder med ulikheter mellom hva som kreves av lovverket og hva som gjøres i praksis. Studien er basert på kvalitative, semistrukturerte intervjuer med revisorer fra fire ledende revisjonsselskaper: Deloitte, EY, KPMG og BDO. Intervjuene ble holdt fysisk, med kontinuitet i at deltakerne fikk spørsmålene tilsendt i forkant. Analysen ble gjort med hjelp av tematisk koding for å identifisere mønstre, likheter og forskjeller i tilnærmingen til prosjektrevisjon. Analysen er deskriptiv med formål å sammenligne uttalelsene opp mot gjeldende lovkrav og relevante revisjonsstandarder. Funnene i oppgaven viser at det i flere tilfeller er forskjeller mellom revisjons- og regnskapsteorien og praksis. Samtlige revisorer belyser problemstillingen rundt bruk av skjulte reserver, der selskapene legger til ubegrunnede avsetninger i estimatene, hvilket er motstridende til regnskapsteorien. Videre er det også variasjon i metodene for å vurdere fremgangsdrivende kostnader og validere kostnadsestimatenes fullstendighet. Enkelte støtter seg på historikk og gjennomgang av budsjetter, mens andre etterspør fysiske bevis og gjennomfører prosjektbefaringer. For vurderingene av selskapets internkontroll og revisors fastsettelse av særskilt- og mislighets-risiko, viser funnene i liten grad forskjeller mellom teori og praksis. Revisorene uttrykker en gjennomgående forståelse av disse risikofaktorene og beskriver en strukturert tilnærming til dette. Dette trekker i retning av at revisors vurderinger på disse områdene er godt forankret i revisjonsteorien. Oppgaven konkluderer med at det er ulikheter mellom teori og praksis, spesielt i forbindelse med skjulte reserver. Videre identifiseres det ulikheter innad i bransjen ved sikring av fremgangsdrivende kostnader og validering av kostnadsestimatenes fullstendighet. Det kommer også frem at det kan være behov for en mer standardisert veiledning med eksempler på handlinger og vurderinger som må gjøres av revisor for å gjøre det lettere å sikre en tilstrekkelig revisjon

Game-Based Language Learning: Supporting Students with ADHD

This thesis investigates the intersection of game-based learning and Attention Deficit Hyperactivity Disorder, exploring the potential of digital games to enhance language learning for students with ADHD while addressing their unique challenges. It examines how the engaging qualities of games can be leveraged to create effective learning experiences, with a focus on strategies to mitigate difficulties related to attention, working memory, and cognitive overload. The existing research is thoroughly examined, discussed, and synthesized into practical recommendations for educators. The aim is to contribute to the broader discussion and make a modest contribution towards developing inclusive game-based learning environments that foster motivation, reduce anxiety, and optimize learning outcomes for students with ADHD. Fundamental to this approach are the importance of scaffolding, personalized learning approaches, and the creation of low-stakes environments

Kjønnsminoriteter på yrkesfag En kvalitativ studie av hvordan gutter og jenter opplever det sosiale og faglige miljøet i yrkesfaglige klasser i videregående opplæring der de tilhører en kjønnsminoritet.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av elevers erfaringer av å være i klasser hvor en er i kjønnsmessig mindretall i videregående skole. Studien er gjort med utgangspunkt i problemstillingen Hvordan opplever gutter og jenter det sosiale og faglige miljøet i yrkesfaglige klasser i videregående opplæring der de tilhører en kjønnsminoritet? I denne oppgaven brukes begrepet kjønnsminoritet om elever som tilhører det kjønnet som er i mindretall i en yrkesfaglig utdanningsretning. Prosjektet er basert på semistrukturerte intervjuer med seks elever, tre gutter og tre jenter. Hensikten med studien er å belyse erfaringer fra et elevperspektiv for å få mer kunnskap og innsikt i deres skolehverdag, og hvilke muligheter og utfordringer de står overfor som en kjønnsminoritet. Et utvalg av teori og tidligere forskning danner det teoretiske rammeverket for analysen, og som teoretisk utgangspunkt har jeg i hovedsak valgt å fokusere på Goffmans (1992) perspektiver på menneskelig samhandling. Videre settes dette også i sammenheng med en konstruktivistisk forståelse av kjønn, med utgangspunkt i doing gender-perspektivet til West og Zimmerman (1987). Analysen er strukturert rundt fem tematiske hovedkategorier: minoritetsposisjoneringer, kjønnede forventninger, jenteroller og gutteroller i kjønnsdelte klasser, strategier for tilpasning og seksuell trakassering. Funnene viser at både gutter og jenter er bevisste på sin rolle som normbrytere gjennom sine utdanningsvalg, og at de forholder seg aktivt til tradisjonelle oppfatninger av «mannsyrker» og «kvinneyrker». Jentene møter gjennomgående lavere forventninger i mannsdominerte yrkesmiljøer, og må i større grad enn guttene jobbe for å bevise sin plass og kompetanse. Guttene synes derimot å møte kjønnede forventninger om robusthet og fysisk styrke, men ikke samme grad av skepsis knyttet til deres ferdigheter. Elevenes strategier for å tilpasse seg minoritetsposisjonen varierer. Jenter i guttedominerte klasser velger enten å tilpasse seg guttekulturen – som «guttejentene» – eller distansere seg fra den, slik «jentejentene» gjør. Hvilken rolle jentene inntar påvirker deres sosiale status og grad av integrering i klassemiljøet. «Guttejentene» oppnår høyere status ved å speile de maskuline normene, mens «jentejentene» opplever større risiko for marginalisering og trakassering. For guttene innebærer strategiene blant annet å distansere seg fra «jentesamtaler» og skape tydelige identitetsmessige skiller mellom den de er på skolen, og den de er på fritiden. Enkelte av guttene inntar en form for blended masculinity (Swain, 2024), der de tilpasser seg et feminint skolemiljø samtidig som de ivaretar en mer tradisjonell maskulinitet utenfor skolen. Funnene viser at statushierarkier i de kjønnsdelte klassene er nært knyttet til elevenes kjønn og deres rolleuttrykk. Jenter som tilpasser seg maskuline normer får høyere status, mens jenter med tradisjonelt feminine uttrykk er mer utsatt for ekskludering og seksuell trakassering. Guttene opplever generelt høyere sosial aksept, uavhengig av om de inntar rollen som «machogutt» eller rollen som «jentegutt» i de jentedominerte klassene. Studien viser at selv om mange elever trives, er det fortsatt betydelige utfordringer for dem som velger utradisjonelt. For å fremme reell valgfrihet og et mer kjønnsbalansert arbeidsmarked, bør skolen og samfunnet i større grad legge til rette for inkludering og støtte av kjønnsminoriteter på yrkesfag. Studien foreslår et økt forskningsfokus på seksuell trakassering, majoritetsgruppenes holdninger og lærerens rolle i møte med kjønnede utfordringer

Elevråd- Skinndemokrati eller muligheter for reel innflytelse?

Denne oppgaven undersøker problemstillingen: «i hvilken grad opplever elever i videregående skole at de har innflytelse gjennom elevrådet, og hva slags type saker opplever elevene at de kan påvirke?». Problemstillingen er todelt, og jeg bruker 3 ulike metoder for å undersøke problemstillingen. Hovedmetoden min er å bruke gruppeintervju, hvor jeg prøver å undersøke opplevelsen elevrådet har av innflytelse og hvilke saker de har gått gjennom. Jeg bruker dokumentanalyse til å undersøke hvilke saker elevrådet har gått igjennom. Til slutt bruker jeg observasjon til å fange opp hvilke saker som blir tatt opp, hvordan samspillet med ledelsen er i møte og hvordan elevrådsmøtene er organisert. Datamaterialet er hentet fra fire ulike videregående skoler i Agder. Elevrådet er en del av skolens oppdrag for å utdanne elever til å bli demokratiske medborger gjennom elevene selv er med å påvirke deres hverdag. Informanter fra ulike skoler ga utrykk for varierende grad av påvirkning. De fleste skolene hadde informanter som opplevde høy grad av påvirkning. Denne opplevelsen ble forklart med at de følte at de ble lyttet til av skoleledelsen, og opplevde gjennom dette høy grad av innflytelse. Informantene på disse skolene opplevde å kunne påvirke det de ønsket. En skole opplevde lav grad av innflytelse, hvor informantene mente at skolen tok beslutninger uten å kontakte elevrådet. Dette elevrådet hadde ganske skarp kritikk av skolestyret hvor de opplevde å bli «undertrykt» og at elevrådet ble en «formalitet». Dette er problematisk ettersom opplevelser av å ha svak innflytelse kan føre til en kynisk holdning til skoledemokratiet (Koritzinsky 2021, s. 102). Elevrådene opplevde større grad av påvirkning på videregående enn på ungdomskolen. De følte også at elevrådet på skolen deres var i positiv utvikling med mer påvirkning nå eller i fremtiden enn det var før. Elevene ga også utrykk for at deres engasjement hadde betydning for graden av innflytelse de hadde. Elevrådet opplevde til dels selvstendighet fra skoleledelsen. Elevrådsmøtene ble ledet og kalt inn av elevrådslederen, og det var elevrådet selv som sendte inn saker til elevrådet. Vedtakene til elevrådet ble også ofte gjennomført av elevrådsmøtene, hvor det ble satt i gang komiteer ved vedtak av større saker. Elevrådet opplevde å kunne påvirke flere ulike typer saker. Det tydeligste ansvarsområdet handlet om miljøet på skolen. Elevrådet hadde et tydelig ansvar på saker utenfor undervisningen, der de var med å arrangere temadager, turneringer og skoleball. De var også delaktige i utdanningsprosessen, hvor de var med på å lage mobilreglement på skolen, organiseringen av elevråd og rusplan på skolen. En del av disse sakene, som for eksempel prøveform, ble utrykt å skje i klasserommet istedenfor elevrådsmøtene. Elevrådet var noe involvert i solidaritetsaker, hvor de største sakene handlet om sponsorløp og å finne en veldedig organisasjon for skolens pantepenger. Gjennom å velge representanter til ulike politiske verv som ungdommens bystyre, var elevrådet også delaktige i politiske saker. Elevrådet på videregående var lite involvert i saker som handlet om praktisk arbeid, men var involvert i å si videre beskjeder og gjennomføringen av i komiteer som kan telles som praktisk. Elevrådet ble i teoridelen av oppgaven beskrevet som et verneombud, noe som mine funn stemte overens med, da informantene utrykte at de hadde mange små saker og at de tok opp saker for å rette opp etter behov. Jeg argumenterer derimot at elevrådet har flere roller enn verneombud, da elevrådet også er med på å organisere arrangementer og å lage regler på skoler

Design for demontering og ombruk av trekonstruksjoner

This master’s thesis addresses the environmental challenges of the construction industry, which is responsible for approximately 37 % of global energy- and process-related CO2 emissions. The sector also consumes large quantities of non-renewable resources and generates a significant share of national waste. To meet sustainability goals and transition toward a circular economy, there is a growing need for solutions that enable reuse of materials and components in buildings. The thesis investigates design for deconstruction and reuse (DfDR) in cross laminated timber (CLT) and glued laminated timber (glulam) bearing structures. This study is based on a case study of the Stabbursmoen school project, provided by general contractor Backe. With information from BN3 and Backe, this study provides the research question: How does the implementation of demountable connections affect cost, material usage, and future reuse of CLT and glulam structures compared to conventional design in school buildings? The theoretical background includes timber properties, engineered wood systems, mechanical fasteners, relevant regulations and standards (TEK17, PBL and ISO 20887), and both traditional and sustainability-focused design criteria. The methodology involves analysis of the existing timber structure and its connection system, followed by a cost evaluation of both conventional and DfDR alternatives. A reuse value analysis is also conducted, assessing material loss due to non-reversible joints and estimating future reuse scenarios. The results indicate that introducing demountable connections increases the structural cost compared to conventional design. Material usage remains unchanged due to applied assumptions. However, the adoption of demountable connections significantly enhances the potential for disassembly and reuse of timber components in future projects

Unge utøveres idrettsglede og opplevelser av treneren

Med bakgrunn i selvbestemmelsesteorien (SDT; Deci & Ryan, 2000) har denne studien som mål å: (i) kartlegge endringer i opplevd behovsstøttende og behovshindrende treneratferd, samt idrettsglede over ett år blant unge idrettsutøvere, og (ii) undersøke sammenhenger mellom endringer i opplevd treneratferd og idrettsglede. Totalt deltok 473 håndball- og fotballutøvere i alderen 13–17 år i studien. Gjennomsnittsalderen for jenter var 14,17 år (n = 229) og 15,08 år for gutter (n = 244). Studien benyttet et observasjonelt design med to målepunkter over en periode på ett år. Data ble samlet inn gjennom elektronisk spørreskjema som målte opplevd behovsstøtte og behovshindring fra trener, samt idrettsglede. Paret t-test ble brukt for å kartlegge endringer i behovsstøttende og behovshindrende treneratferd, og idrettsglede. Multippel lineær regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke sammenhengen mellom endringer i treneratferd og endringer i idrettsglede. Resultatene viser at både behovsstøttende treneratferd og idrettsglede reduserte, mens behovshindrende treneratferd økte fra T1 til T2. Likevel ble ingen signifikante sammenhenger funnet mellom endringer i treneratferd og endringer i idrettsglede. Den eneste variabelen med signifikant effekt på idrettsglede ved T2 var idrettsglede ved T1 (β = 0,394). Disse resultatene indikerer at det ikke nødvendigvis er påvist en tydelig sammenheng mellom endringer i treneratferd og endringer i unge utøveres idrettsglede. Selv om det ikke ble funnet signifikante sammenhenger, konkluderes det likevel, i lys av tidligere forskning og teori, med at treneren kan ha betydning for idrettsglede blant unge utøvere

Matematikk i ungdomsskolen: betydningen av kognitive og affektive prosesser

Denne oppgaven tar for seg tidligere forskning som indikerer at matematikkangst har påvirkning på elevenes trivsel og prestasjon i matematikkfaget. Samtidig viser forskning at elever med positive tanker om egne muligheter har gode erfaringer med emnet. Formålet med studien er å få et innblikk i hvordan ungdomsskoleelever erfarte matematikkfaget og om det kunne ha sammenheng med andre psykososiale faktorer. Undersøkelsen retter særlig oppmerksomheten mot å undersøke både affektive og kognitive sider ved matematikkangst. Vi ønsket å kartlegge forekomsten av matematikkangst, samt om vi kunne finne noen sammenhenger på årsaken til angsten. Vi formulerte følgende problemstilling: «Hvilke psykososiale faktorer henger sammen med matematikkangst blant ungdomsskoleelever?». Oppgavens teoretiske rammeverk består av sentrale begreper og teorier som danner grunnlaget for den kvantitative spørreundersøkelsen som 101 ungdomsskoleelever i Agder har deltatt i. Gjennom innhenting av ny data samt drøfting av eksisterende teori på feltet, viser resultatene fra denne oppgaven at elevene hadde en høy grad av matematikkangst knyttet til vurderingssituasjoner og situasjoner hvor de var redde for å mislykkes. Jentene rapporterte samtidig en høyere grad av matematikkangst sammenlignet med guttene. Det kom også frem at foresattes utdanningsnivå hadde sammenheng med elevenes rapportering av matematikkangst, hvor elevene med foresatte som hadde lavere utdanningsnivå rapporterte høyere grad av matematikkangst. Videre kom det frem at matematisk mestringstro og akademisk selvoppfattelse hadde sammenheng med matematikkangst, hvor elever med lav mestringstro og lav selvoppfattelse rapporterte høyere grad av matematikkangst. En annen faktor som viste seg som den sterkeste prediktor av matematikkangst var akademisk engstelse, noe som indikerer at elever føler på et stort press knyttet til skolen generelt. Ettersom matematikk er en stor del av skolen, er det fremdeles en vei å gå for å sikre at matematikkangst ikke påvirker elevenes utvikling og mestring i skoleløpet. Nøkkelord: Matematikkangst, akademisk engstelse, akademisk selvoppfattelse, matematisk mestringstro

«Jeg er kanskje i den beste formen jeg har vært i hele mitt liv. Men det føles ikke sånn» En kvalitativ studie om unge menn, som aktivt driver styrketrening, sine erfaringer med kroppspress

Sammendrag: Kroppspress er en tematikk som får stadig økende oppmerksomhet i mediene. Forskning viser at unge i økende grad føler på kroppspress (Bakken et al., 2024; Eriksen & Walseth, 2021; Hansen et al, 2024; Wendelborg et al., 2024,). Det er gjort langt mindre forskning på menn og kroppspress enn på kvinner, og særlig når det kommer til kroppspress på menn som driver med styrketrening er det gjort lite forskning (Baker et al., 2019; Devine et al., 2025; Hansen et al. 2024). Denne studien er et bidrag til dette forskningsfeltet hvor målet er å utvikle mer kunnskap om kroppspress hos unge menn. I studien har jeg gjennomført fem kvalitative intervjuer, for å utforske hvordan kroppspress oppleves for unge menn som trener styrke. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan beskriver et utvalg unge menn som aktivt driver styrketrening sine erfaringer med kroppspress, og hvordan påvirker dette deres hverdagsliv? Oppgaven baserer seg på teorier om sosiale roller (Goffman, 1992), perspektiver på kjønnsroller (West & Zimmerman, 1987) og ulike perspektiver på maskulinitet, med hovedvekt på Connells (2005) teori om hegemonisk maskulinitet og Mahalik et al. (2003) sine elleve normer for maskulinitet og Fredrickson og Roberts’ (1997) objektifiseringsteori. Oppgavens funn er flere. Alle informantene er svært aktive på treningssenteret, og for flere av dem er trening en stor del av livet. Selv om samtlige av informantene påpeker at det er viktig å trene fordi det er bra for helsa, blir det også tydelig at motivasjonen i stor grad er knyttet til kroppens utseende. En muskuløs og veldefinert kropp fremstår som idealet, i tråd med stereotype forestillinger om maskulinitet og det Connell (2005) betegner som hegemonisk maskulinitet. Trening kan for enkelte bli svært altoppslukende, og derfor kan avbrudd i treningen på grunn av skade eller sykdom, oppleves som psykisk krevende. I tillegg viser denne studien at treningssenteret kan være en sosial arena der man kan føle på samhold og tilhørighet med venner. Videre er det tydelig at sosiale medier og rollemodeller fra media er med på å skape urealistiske forventninger til hvordan kroppen burde se ut. Informantene forholder seg til disse samfunnsgitte idealene ved å både trene og ha et strukturert kosthold, samtidig som de også har en kritisk distanse, og viser at forventningene er urealistiske. For å imøtegå kroppspresset bruker informantene ulike strategier, og disse kan ses i sammenheng med idealer for maskulinitet. En idealisert egenskap ved maskulinitet er muskulatur (Devine et al., 2025). Strategiene informantene bruker for å øke muskelmasse, er aktiv og strukturert styrketrening, god kontroll på kostholdet, noen mer rigid enn andre, og for en informant, Karim, bruk av steroider. Alle informantene opplevde i ung alder å få negative kommentarer knyttet til deres kroppslige utseende, noe som for flere av dem bidro til å skape et negativt kroppsbilde og bidro til økt fokus på trening og kosthold. To av informantene opplever at de aldri blir fornøyd med eget utseende, uansett hvor mye de trener og har kontroll på kostholdet. På den måten blir kroppsmisnøyen en konstant faktor som oppleves som både stressende og slitsom. Funnene i denne oppgaven viser at informantene på ulikt vist internaliserer et observatørperspektiv på egen kropp, i tråd med Fredrickson og Roberts (1997) objektifiseringsteori. I tillegg har jeg vist at normer om maskulinitet bidrar til å skape smale rammer for hva som regnes som en akseptabel mannskropp (Connell 2005; Mahalik et al. 2003). Denne studien har noe motstridende funn enn Eriksen og Walseth (2021). Eriksen og Walseth (2021) finner at jentene, i motsetning til guttene har en dobbel refleksivitet når det gjelder forholdet til kroppspress. Dette betyr at både jentene og guttene i deres studie var tilbøyelig til å tilpasse kroppen etter samfunnets idealer, mens bare jentene var kritiske til disse idealene. I min studie, der informantene var noe eldre, fant jeg en dobbel refleksivitet hos flere av dem

Kartlegging av infiltrasjonsegenskapene på en enkelttomt

Denne masteroppgaven undersøker infiltrasjonsegenskapene til grunnen på en enkelttomt ved Nodeland i Kristiansand kommune. Det er benyttet dobbelring-infiltrometer og kornfordelingsanalyse for å vurdere infiltrasjonspotensialet. Bakgrunnen for studien er det økende behovet for lokal håndtering av overvann som følge av urbanisering og klimaendringer. Hovedproblemstillingen er å vurdere grunnens evne til å infiltrere overvann, og muligheten for å integrere infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger ved økt andel tette flater. Metodikken består av feltmålinger med dobbelring-infiltrometer og laboratorieanalyser av jordprøver for å bestemme vanninnhold, kornfordeling og partikkelstørrelsesfordeling. Infiltrasjonsmålinger ble gjennomført på fem punkter på tomten og dataene ble analysert med relevant infiltrasjonsteorier og klassifiseringskriterier. Resultatene viser variasjon i infiltrasjonskapasitetet på tomten, hovedsaklig som følge av jordens sammensetning og komprimeringsgrad. Grovkornede områder viste høyere infiltrasjonsrater, mens finere masser med høyt leirinnhold reduserte infiltrasjonen. Funnene understreker viktigheten av jordstruktur og grundig stedsspesifikk vurdering ved planlegging av bærekraftige overvannsløsninger. Konklusjonen viser at tomten har potensial for lokal infiltrasjon av overvann. Dersom andelen tette flater øker som følge av utbygging, er det imidlertid avgjørende å integrere infiltrasjonsbaserte løsninger for å opprettholde bærekraftig overvannshåndtering og forhindre økt overflateavrenning. Tiltak som regnbed og infiltrasjonsgrøfter egner seg spesielt godt for området, da de effektivt kan bidra til både fordrøyning og infiltrasjon av overvann. Studien understreker viktigheten av å kombinere feltmålinger med laboratorieanalyser for å legge til rette for en helhetlig og bærekraftig planlegging av overvannshåndtering