MRI in musculoskeletal inflammatory disease in children, with a focus on technique, standardisation and findings

Inflammatory musculoskeletal (MSK) diseases are common among children and adolescents, with early diagnosis and treatment crucial for long-term outcomes. Magnetic resonance imaging (MRI) has become a key tool in guiding treatment due to the challenges of clinical assessment of disease activity. However, there is a lack of validated, child-specific MRI tools for monitoring these diseases. This thesis aims to improve diagnostics and management of juvenile idiopathic arthritis (JIA) and chronic nonbacterial osteomyelitis (CNO) by exploring various aspects of MR-imaging. The research is based on three cohorts: 75 children with CNO, most of whom underwent whole-body MRI; 60 patients with JIA who had targeted MRI of the hips; and 196 healthy children who had whole-body MRI for research. Findings showed that 80% of CNO patients experienced pain, often in the lower limbs, with a median of six affected sites on whole-body MRI. Raised inflammatory markers significantly predicted the number of involved sites. For JIA patients, a set of MRI markers for hips involvement was developed and validated, showing good intra- and interobserver agreement for grading inflammation and acetabular erosions. T2 Dixon fat-only images showed high agreement with T1-weighted images for bone marrow assessment in healthy children, suggesting that T2 Dixon fat-only could replace T1-weighted sequences, thereby reducing scan time

Towards an integrative morpho-molecular classification of the Lulworthiomycetidae

Source at https://www.mycosphere.org/.This study re-evaluates the classification of the Lulworthiomycetidae based on phylogenetic analyses of 18S, 28S and ITS (internal transcribed spacers and 5.8S) regions of rDNA and protein coding genes (TEF1α, RPB1, RPB2, TUB2, MCM7) along with comprehensive morphological comparisons. Based on the current phylogenetic data we consider the genus Spathulospora as a member of the Lulworthiales, Lulworthiomycetidae, and redundancy of the taxon Spathulosporales. This study confirms Lulworthia as polyphyletic with the characteristic filiform, long ascospores with an end chamber, which is found in many genera: Halazoon, Halophilomyces, Lulwoana, Lulwoidea, Matsusporium, Paralulworthia, Paramoleospora, Rostrupiella, and Sammeyersia. These genera can be distinguished by morphology, their asexual morphs and molecular phylogeny. The Lulworthiomycetidae includes 23 genera and 69 species. One new genus (Lindriella) and eight new species (Hydea mangrovei, Lulworthia norwegica, Matsusporium japonica, Moromyces mangrovis, Paralulworthia lignicola, Rostrupiella longispora, Sammeyersia yanbuensis, S. thailandica) are introduced, with four new combinations

Tilbakeholdsrett ved kjøp av fast eiendom - særlig om retten til fortsatt tilbakehold når det oppdages nye mangler etter overtakelsen.

Denne oppgaven ser på kjøpers tilbakeholdsrett ved kjøp av fast eiendom, og særlig kjøpers adgang til å utøve fortsatt tilbakehold når det oppdages nye mangler etter overtakelsen. Tilbakeholdsrett er retten den ene parten i et kontraktsforhold har til å holde tilbake hele eller deler av sin ytelse når det oppstår et kontraktsbrudd fra den andre partens side. Utøvelse av tilbakehold forutsetter at det snakk om et ensidig mislighold i kontraktsforholdet. Kjøper av fast eiendom kan utøve tilbakeholdsrett over kjøpesummen dersom det foreligger mangler ved eiendommen eller dersom selger er forsinket med overlevering eller overskjøting av eiendommen. Tilbakeholdsretten er et resultat av prinsippet om ytelse mot ytelse. Ytelse mot ytelse er et grunnleggende prinsipp i kontraktsretten, og det legger til grunn at kontraktsforholdet skal være jevnbyrdig. Prinsippet om ytelse mot ytelse kommer frem i denne oppgaven ved at selger må stille eiendommen til kjøpers disposisjon ved å overføre eiendomsretten til kjøper, slik at selger kan få betalt for eiendommen. For å kunne utøve tilbakeholdsrett er det tre vilkår som må være oppfylt. For det første må det foreligge et ensidig mislighold fra den ene parten. Dette følger av både avhendingsloven og bustadoppføringsloven. For det andre må man være i besittelse av egen ytelse for å kunne utøve tilbakeholdsrett. Fra kjøpers side vil dette bety at han må ha besittelse over kjøpesummen, mens fra selgers side vil han måtte ha rådigheten over eiendommen. Det tredje og siste vilkåret for utøvelse av tilbakeholdsrett er at det må være konneksitet mellom den tilbakeholdte ytelsen og motytelsen. For å bestemme hvor mye av kjøpesummen som kan holdes tilbake må det foretas en vurdering av hva som er nødvendig i forhold til det mangelskravet som den aktuelle saken gjelder. Når kjøp av fast eiendom gjennomføres ved hjelp av megler må kjøper betale inn kjøpesummen til meglers klientkonto. For at kjøper skal utøve tilbakeholdsrett må kjøper instruere megler til å holde tilbake så mye av kjøpesummen som er nødvendig for å få dekket sitt krav. Her vil det komme en problemstilling om når skjæringstidspunktet for instruksjonsretten er, og når instruksjonsretten går fra kjøper til selger. Kjøper rett til fortsatt tilbakehold ved oppdagelsen av nye mangler avhenger av tidspunktet for når kjøper oppdager de nye mangler. Skjer oppdagelsen før kjøper har instruert megler til å utbetale kjøpesummen er det kjøper som har rådighet over kjøpesummen og kjøper kan derfor utøve tilbakeholdsrett. Skjer oppdagelsen etter at megler har utbetalt kjøpesummen til selger vil ikke kjøper ha rådighet over kjøpesummen lenger, og må derfor benytte seg av andre misligholdsbeføyelser

Arbeidsgivers plikt til å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse som skyldes forhold på arbeidstakers side En analyse av pliktens rekkevidde og dens praktiske betydning i lys av HR-2024-1188-A Helsefagarbeider

Full text not availableMasteravhandlingen tematiserer arbeidsgivers plikt til å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse som skyldes forhold på arbeidstakers side. Den 26. juni 2024 avsa Høyesterett dom i en oppsigelsessak hvor spørsmålet var om oppsigelsen var ugyldig som følge av at arbeidstakeren, som ble oppsagt på bakgrunn av mangelfulle arbeidsprestasjoner, ikke fikk tilbud om annet passende arbeid. I dommen kom en enstemmig Høyesterett fram til at det under visse særlige omstendigheter kan oppstilles en plikt til å tilby annet passende arbeid, også når oppsigelsen skyldes forhold på arbeidstakers side. Plikten ble innfortolket som del av interesseavveiningen og presisert til å være «begrenset og situasjonsbestemt». Med Høyesteretts avgjørelse som bakteppe, reiser avhandlingen spørsmål om hvor langt tilbudsplikten strekker seg, herunder særlig i hvilke «situasjoner» den kan få gjennomslagskraft. Avhandlingen søker også å belyse de praktiske konsekvensene en slik omplasseringsplikt får for arbeidslivets parter. Herunder undersøkes blant annet hvilket aktivitetsnivå som kan forventes av arbeidsgiver.Masteravhandlingen tematiserer arbeidsgivers plikt til å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse som skyldes forhold på arbeidstakers side. Den 26. juni 2024 avsa Høyesterett dom i en oppsigelsessak hvor spørsmålet var om oppsigelsen var ugyldig som følge av at arbeidstakeren, som ble oppsagt på bakgrunn av mangelfulle arbeidsprestasjoner, ikke fikk tilbud om annet passende arbeid. I dommen kom en enstemmig Høyesterett fram til at det under visse særlige omstendigheter kan oppstilles en plikt til å tilby annet passende arbeid, også når oppsigelsen skyldes forhold på arbeidstakers side. Plikten ble innfortolket som del av interesseavveiningen og presisert til å være «begrenset og situasjonsbestemt». Med Høyesteretts avgjørelse som bakteppe, reiser avhandlingen spørsmål om hvor langt tilbudsplikten strekker seg, herunder særlig i hvilke «situasjoner» den kan få gjennomslagskraft. Avhandlingen søker også å belyse de praktiske konsekvensene en slik omplasseringsplikt får for arbeidslivets parter. Herunder undersøkes blant annet hvilket aktivitetsnivå som kan forventes av arbeidsgiver

Nature guiding and relational perspectives on sustainability: Exploring practices of care and local knowledge enactments in Northern Troms, Norway

Nature-based tourism is a significant industry in Norway and globally, contributing economically to local communities. However, it can negatively impact local nature and culture. Despite a trend towards sustainable tourism development, sustainability has been criticised for prioritising economic interests. Climate change and biodiversity loss further threaten the foundation of nature-based tourism, necessitating increased understanding of tourism actors’ practices and their approach to nature. This study explores how nature guides’ practices and knowledge can contribute to more relational approaches to sustainability in tourism. The thesis draws on four years of ethnographic work with nature guiding and nature-based tourism in Northern Troms. The nature guides engage in activities like hiking, mountain biking, dogsledding, whale watching, Sámi storytelling, reindeer encounters, and kayaking, forming personal relations with their environments. Interviews with research partners provided insights into topics like culture, tourism, and nature management, highlighting critical challenges and opportunities. Inspired by posthumanism and Sámi perspectives, I recognise non-human actors as integral to the landscape. Ethnographic fieldwork aimed to deepen understanding of relationships between non-human actors and nature guides. The research uses theories that highlight actor relationships, showing that care develops through interactions over time. In three articles, I examine relational sustainability through various theoretical lenses, including regenerative approaches in tourism, local knowledge systems, and ethics of care. The thesis introduces ‘relational guiding’ to promote caring relationships with human and non-human actors, acknowledging non-human agency and considering their interests in guided experiences. Relational guiding involves more-than-human ethics, moving with care, and fostering reciprocity towards people and places. This approach aims to generate positive effects for both non-human and human communities. The dynamics between nature guides and research partners illuminate opportunities for regenerative tourism. Enhanced collaboration between tourist businesses and other actors can ensure local ownership. Local guides with deep connections to nature and culture create meaningful experiences by highlighting northern Norwegian and Sámi coastal culture and demonstrating care for nature. Revitalising Sea Sámi stories is crucial, and decision-makers should prioritise local initiatives that bolster social, cultural, and ecological values. Training for nature guides should incorporate decolonial approaches, integrating local knowledge systems and Sámi practices to foster respectful relationships with nature.Naturbasert turisme er en viktig industri globalt og i Norge, og bidrar økonomisk til lokalsamfunn. Imidlertid kan den forårsake negative konsekvenser for lokal natur og kultur. Til tross for en trend mot bærekraftig utvikling av turisme, har bærekraft som konsept blitt kritisert for å vektlegge økonomiske interesser. Samtidig truer klimaendringer og tap av naturmangfold grunnlaget for naturbasert turisme, noe som krever økt kunnskap om reiselivsaktørers praksiser og deres tilnærming til naturen. Denne studien undersøker hvordan naturguiders praksis og kunnskapsutøvelser kan bidra til å fremme relasjonelle tilnærminger til bærekraft i turismesammenheng. Avhandlingen bygger på et fireårig etnografisk arbeid med naturguiding og naturbasert reiseliv i Nord-Troms. Naturguidene jobber med ulike naturbaserte aktiviteter og har personlige relasjoner til omgivelsene de arbeider i, som inkluderer turer til fots, terrengsykling, hundekjøring, hvalsafari, samisk historiefortelling, møter med rein og kajakkturer. I tillegg har intervjuer og samtaler med andre forskningspartnere gitt kunnskap om spesifikke temaer relatert til turisme og bærekraft, som kultur, turisme og naturforvaltning, for å nevne noen. Inspirert av posthumanisme og samiske syn på naturen, anerkjenner jeg ikke-menneskelige aktører på et sted som en del av landskapet. I det etnografiske feltarbeidet har jeg søkt etter en dypere forståelse av relasjoner mellom ikke-menneskelige aktører og naturguider. Forskningen benytter teorier som vektlegger relasjoner mellom aktører, og viser at omsorg oppstår gjennom interaksjoner over tid. I tre artikler utforsker jeg naturguiding med ulike teoretiske relasjonelle perspektiver på bærekraft, inkludert regenerative tilnærminger i turisme, lokalkunnskap, og omsorgsetikk. Avhandlingen introduserer ‘relasjonell guiding’ som en tilnærming for å fremme omsorgsfulle relasjoner med både menneskelige og ikke-menneskelige aktører, anerkjenner ikke-menneskers agens og tar hensyn til deres interesser i guidede opplevelser. Relasjonell guiding innebærer å praktisere en mer-enn-menneskelig etikk; å bevege seg med omsorg, fremme omsorgsfulle relasjoner og gjensidighet overfor mennesker og steder. I tråd med et relasjonelt perspektiv på bærekraft, betyr relasjonell guiding å generere positive effekter for ikke-menneskelige og menneskelige samfunn. Dynamikken mellom naturguider og samfunnsaktører med interesser i turisme bidrar til å forstå muligheter for å skape regenerativ turisme. De forteller om et behov for økt samarbeid mellom turistbedrifter og andre relevante aktører for å sikre lokalt eierskap. Lokale guider med sterke bånd til natur og kultur skaper meningsfulle opplevelser ved å fremheve nordnorsk og samisk kystkultur, og ved å vise omsorg for naturen. Det er viktig å revitalisere sjøsamiske historier, og beslutningstakere oppfordres til å prioritere lokale initiativer som styrker sosiale, kulturelle og økologiske verdier. Det anbefales også at opplæring av naturguider inkluderer dekoloniale tilnærminger ved å integrere lokale kunnskapssystemer og samiske praksiser for å fremme respektfulle relasjoner med naturen

Problemet om det såkalte «utjenlige forsøket»

Oppgaven tar for seg det som i strafferettslig teori og praksis betegnes som «utjenlige forsøk». Fokuset for oppgaven er å undersøke hva som begrunner kriminaliseringen, og om skadefølgeprinsippet åpner døren for en avgrensing av straffansvaret mot de såkalte «absolutt» utjenlige forsøkene

Bush-doktrinen på skandinavisk: doktrinær påvirkning og motstand En kvalitativ-komparativ analyse av Bush-doktrinens utenriks- og sikkerhetspolitiske innvirkning i Norge, Sverige og Danmark i perioden 2002-2012

Full text not availableDenne oppgaven har som analytisk mål å avdekke mulige doktrinær påvirkning fra USA blant regjeringene i Norge, Danmark og Sverige i en tiårsperiode etter starten av den globale krig mot terrorisme, og hva som kan forklare en slik påvirkning. Med utgangspunkt i det beskrevne analytiske målet Følgende problemstilling er formulert for å besvare spørsmålene: «Hvilke element av Bush-doktrinen finnes i den utenriks- og sikkerhetspolitiske utøvelsen i Norge, Sverige og Danmark i 1o års-perioden mellom 2002-2012? Hvordan kan forekomst eller frafall av Bush-doktrinen forklares? Oppgavens empiriske innretning avgrenses til den offentlige kommunikasjon fra regjeringene i de utvalgte landende. Et bredt utvalg av tekstkilder anvendes i oppgavens analyse som regjeringsplattformer og tiltredelseserklæringer, offentlige taler og pressekommentater, utenrikspolitiske redegjørelser, og replikker til parlamentariske spørretimespørsmål og interpellasjoner. For å besvare problemstillingen anvendes kvalitativ ideanalyse. Den systematiske empiriske kartlegging baserer seg på, og struktureres etter forhåndsdefinerte idealtyper fra Bush-doktrinens doktrinære hovedkomponent som unilateralt handlemønster, preventive angrep eller forkjøpsangrep, offensiv sikkerhetspolitisk tilnærming, interessebasert krigshandling på andre lands territorium, stormaktssystem basert på samarbeid, verdiharmonisering og USA-dominans, sterk vekt på ikke-statlige aktører og internasjonal terrorisme, et bredt fiendebilde og utvidet krigsbegrep, en ideologisk kamp mot terror, og en aktiv demokrati- og verdispredning. Tekstsitatene kodes og klassifiseres i særskilte kodeskjema, før de empiriske hovedmønstrene samles etter de definerte idealtypene. De kartlagte mønster drøftes faglig med bakgrunn i de statsvitenskapelige teoriene klassisk, strukturell og nyrealisisme, liberalisme og nyliberal institusjonalisme, konstruktivisme og den engelske skolen. Analysens resultat indikerer at en moderat doktrinær påvirkning av de skandinaviske regjeringene i tidsrommet 2002 til 2012. Ingen av landene hadde en klar doktrinær profil, og ved forekomst av de doktrinære komponenter varierte tid og mellom regjeringskonstellasjonene. Basert på den empiriske og teoretiske drøftelsen konkluderer oppgaven med følgende forklaringer for doktrinær påvirkning. Forekomst av doktrinære element kan forklares av alliansesolidaritet med USA, ideologisk partipåvirkning og et definert interesserasjonale om å forvalte egne sikkerhetsinteresser. Frafall av doktrinære element kan forklares av bestemte utenriks- og sikkerhetspolitisk identitet og tradisjon, doktrinær overgang mellom Bush- og Obama-administrasjonene, og forvaltning av regionale relasjoner

Den nasjonale effekten av klimaendringer på økonomisk vekst: En analyse av hvordan temperatur og nedbør påvirker økonomisk verdiskaping i Norges fylker

Denne studien undersøker forholdet mellom temperatur, nedbør og økonomisk vekst på fylkesnivå i Norge i perioden 1997 til 2019. Datagrunnlag fra Statistisk Sentralbyrå og Norsk Klimaservicesenter danner grunnlaget for paneldataanalyser ved bruk av tre ulike regresjonsmodeller. Studien anvender modeller med kvadratiske og interaktive ledd, med både additive og multiplikative faste effekter for å undersøke effekten av temperatur og nedbør på økonomisk produksjon i Norges fylker. Videre er det gjennomført næringsspesifikke analyser på primær-, sekundær- og tertiærnæringene for å undersøke hvordan effekten varierer for ulike sektorer. Funnene fra analysen viser at temperatur, nedbør og deres interaksjonseffekter har en signifikant betydning for økonomisk vekst i Norges fylker. Effektene varierer imidlertid i stor grad for de ulike næringsgruppene. Ulike sektorer dominerer i ulike deler av landet, og de klimatiske forholdene varierer i stor grad fra nord til sør. Dette betyr at klimaendringene potensielt kan forsterke de regionale forskjellene i økonomisk utvikling. Totalt sett viser resultatene at Norge som helhet befinner seg under de estimerte optimale temperaturverdiene, gitt nedbørsmengdene som observeres. Dette innebærer at en moderat temperaturøkning, isolert sett, fremdeles kan bidra til positiv økonomisk vekst i flere regioner. Ved en temperaturøkning fra 3,16 °C til 4,16 °C, gitt en konstant nedbørsmengde på 120 mm, estimeres en positiv økning i vekstraten i BNP per innbygger på 0,68 %. Tilsvarende beregning for primær-, sekundær- og tertiærnæringene viser at effekten i stor grad varierer mellom næringene. Disse funnene kan ha viktige implikasjoner for den fremtidige økonomiske veksten i Norge. Resultatene viser at klimaet påvirker økonomisk produksjon på komplekse og ikke-lineære måter, der både nivået på temperatur og nedbør, og interaksjonen mellom dem har betydning. Dette innebærer at økonomien i ulike regioner ikke bare vil reagere ulikt på klimaendringene, men også at virkningen kan være positiv i enkelte tilfeller og negativ i andre. Fremtidige analyser og politiske tiltak bør derfor ikke bare ta hensyn til totaleffekter på nasjonalt nivå, men også vurdere underliggende sektor- og regionalforskjeller som kan skjule betydelig sårbarhet. Nøkkelord: klimaendringer, økonomisk vekst, temperatur, nedbør, BNP, Norges fylke

Tannhelsesystemet i Norge og Pakistan: en komparativ dokumentanalyse

Nøkkelord: Oral helse, orale sykdommer, forebygging, Sykdommer i munnhulen er blant de mest vanlige ikke-smittsomme sykdommene på verdensbasis, men det sees betydelige forskjeller mellom utviklingsland og utviklede land. Det overordnede målet var å undersøke tannhelsesystemene i Norge og Pakistan og gjøre en komparativ dokumentanalyse basert på disse tre forskningsspørsmålene: * Epidemiologi av orale sykdommer: Hva er de mest utbredte orale sykdommene i Norge og Pakistan, og hvordan håndteres disse sykdommene på systemnivå? 2. Hvordan er tannhelsetjenestene organisert i Norge og Pakistan, og hvilken grad av tilgjengelighet har befolkningen til disse tjenestene? 3. Hva er de viktigste forebyggende tiltakene som implementeres i tannhelsesystemene i Norge og Pakistan for å fremme oral helse? Karies og periodontitt er de mest uttalte orale sykdommene i begge land, hvor forekomsten av oral kreft er betydelig et større problem i Pakistan enn i Norge. I Norge er det nasjonale retningslinjer som kommer med anbefalinger om hvordan man kan opprettholde en god oral hygiene. I Pakistan er det derimot ingen slike retningslinjer som gjør organisering og tilgjengeligheten av tannhelsetjenester i landet utfordrende og lite systematisk. I Norge har de et stort fokus på forebyggende tiltak, hvor i Pakistan har de manglende forebyggende tiltak på nasjonalt nivå. Funnene viser tydelige forskjeller når det kommer til den orale helsen i Norge og Pakistan. Norge har et mer strukturert og forebyggende system, mens Pakistan mangler dette i tillegg til nasjonale retningslinjer og statistikk. Dette gjør oral helse til en større utfordring i Pakistan enn Norge.Key words: oral health, oral diseases, prevention. Oral diseases are among the most common non-communicable diseases worldwide, but significant differences are seen between developing countries and developed countries. The overall aim was to examine the dental health systems in Norway and Pakistan, and conduct a comparative document analysis based on these three research questions: 1. Epidemiology of oral diseases: what are the most prevalent oral diseases in Norway and Pakistan, and how are these diseases managed at the system level? 2. How are dental helath services organized in Norway and Pakistan, and to what extent does the population have access to these services? 3. What are the key preventive measures implemented in the dental health systems in Norway and Pakistan to promote oral health? Caries and periodontitis are the most common oral diseases in both countries, with the incidence of oral cancer being a significantly greater issue in Pakistan than in Norway. In Norway, national guidelines provides recommendations on how to maintain good oral hygiene. In contrast, Pakistan lacks such guidelines, making the organization and accessibility of dental services in the country challenging and unsystematic. Norway places strong emphasis on preventive measures, while Pakistan lacks national level preventive efforts. The findings reveal clear differences in oral health between Norway and Pakistan. Norway has more structures and preventive system, while Pakistan lacks this structure in addition to national guidelines and statistics. This makes oral health a greater challenge in Pakistan compared to Norway

Beskrivelse og forståelse av perioden etter den umiddelbare alkoholabstinensfasen i moderne medisinsk litteratur - En scoping review

Denne studien ble gjennomført for å kartlegge hvordan perioden etter den umiddelbare fysiske alkoholabstinensfasen, i denne teksten referert til som "Fenomenet", beskrives og forstås i moderne medisinsk litteratur. Da feltet er preget av stor variasjon i terminologi, ble en scoping review vurdert som mest hensiktsmessige metodiske tilnærming. Litteratursøk ble utført i MedLine for perioden 2005-2025 og resulterte i 184 treff. Manuell gjennomgang av disse, supplert med siteringskjeding, resulterte i et endelig utvalg på 25 artikler. Tematisk analyse avdekket svært stor variasjon i hva de forskjellige forfatterne velger å kalle Fenomenet og ingen begrep utpeker seg som tydelig bredt akseptert. I tillegg er det verdt å merke at 7 av artiklene beskrev Fenomenet uten å tydelig eller konsekvent knytte det til et spesifikt begrep. Det synes å være bred enighet rundt hvilke symptomer en knytter til Fenomenet. Hyppigst beskrevet er angstssymptomer, depresjonssymptomer, russug (craving), negativ affekt og dysfori. Mange beskriver også søvnforstyrrelser, anhedoni, irritabilitet, kognitive vansker og utmattelse. Mindre konsensus er det om Fenomenets varighet; kun fem artikler angir et starttidspunkt, og ingen foreslår et tydelig sluttidspunkt. Det er også mye variasjon i forklaringsmodeller for Fenomenet. Blant de mer prominente er nevroadaptasjon og ubalanse i nevrotransmittersystemer (spesielt GABA og NMDA), samt rollen til negativ affekt og betydningen av komorbide psykiatriske lidelser. Som konsekvens av dette sprikende teoretiske grunnlaget er det også stor variasjon i forslag til medisinering og få tydelige behandlingsanbefalinger å finne. Manglende enhetlig begrepsbruk og faglig konsensus har bidratt til at Fenomenet ikke har en formell diagnostisk klassifikasjon i hverken DSM-5 eller ICD-11. Dette til tross for at klinisk praksis i stor grad anerkjenner Fenomenets eksistens. Funnene understreker et tydelig behov for mer systematisk forståelse, klare definisjoner, robust forskning og bedre metoder for å skille symptomene fra komorbide tilstander